For nokre år sidan bygde vi på huset. Vi har mange halvplan, etasjer og små rom, I kveld kjenner eg at sjølv om den første arkitekten ikkje likte det slik, likar eg at det er slik!
I kjellaren i nybygget jobbar mannen med å lage musikk- og øverom. Av og til høyrer eg ei sag, hammarslag eller rett og slett musikk opp til meg.
Ei høgde opp, på rommet sitt, øver sekstenåringen på leksa si. Han øver skalaar på elbass, når han då ikkje svingar innom "Over the rainbow" eller "The chicken".
Endå ei etasje opp sitt attenårigen på tvstova og øver til framføring av særoppgåva i norsk. Han øver saman med ein kompis, det er latter og frustrasjon om kvarandre. Og naturlegvis har dei på musikk også, det høyrer eg sjølv om døra er igjen. Den blir jo opna av og til for å snike innom kjøkkenskapa etter noko å halde blodsukkeret opp med!
Ei halv etasje over der igjen sitt eg, og eg treng ikkje musikk! For av og til kjem minste junior innom for å øve litt på kontrabassen som er i stova…i tillegg til alt det andre eg høyrer.
Det er ikkje stilt, det skjer ein masse, eg kosar meg! Det er vel så artig å brette klær og tømme oppvaskmaskina i slikt kav!
 |
| Trapper. Her kjem det masse lyd opp! |
Det er kanskje det jeg savner mest med bare ett hjemmeboende barn - alt livet som følger med å ha tenåringer i huset... Da er det veldig koselig når de stikker hjemom, som i juleferien :-)
SvarSlettGodt med liv i leiren ;-)
SvarSlettGyngestolen kjem tidsnok fram.
God natt!