fredag 29. mai 2020

Hagearbeid

Idag, på fridagen, var planen å plante ut alt eg har sådd inne.
Då trong eg nokre fleire potter, samt jord. Og bambuspinner slik at erteblomstene har noko å vekse oppover på. Så eg var innom Plantasjen, og jammen vart det med ein lavendel også... slike butikkar har ein lei tendens til å friste til meir kjøp enn ein har tenkt.


Vek heime planta eg og bar og flytta og rydda. Godt fornøgd, med jord i på hendene og i panna og håret... Så no har eg blomkarse, erteblomster og ringblomster på terrassen.
Samt georgine frå svigermor, og stemorsblomster som vart sett ut medan det enno var snøstorm.

eg som ønska meg at det måtte lukkast med blomstrane, må seie meg fornøgd inntil vidare! (no treng dei berre varme, vatn og omsorg)


Det viste seg at eg ikkje hadde trengt å kjøpe jord. For vi har akkurat gjort avtale om at vi skulle få tilkjørt meir jord, som erstatning frå kommunen etter ombygging av ein veg bak huset. Den jorda kom idag, akkurat då eg kom heim frå Plantasjen... Omsonst arbeid og utgift der altså!

onsdag 27. mai 2020

Det er for lite snakk om sko!

Sko er av det som gir livsglede og ein liten smak av luksus i kvardagen!

Eg har kjøpt nye joggesko, godt å ha, men ikkje så spennande. Supre til tur i marka, men ikkje elles. Eg har ganske nye sko til å gå til og frå jobb, veldig fornuftig og nyttig, Luksus? Tja. Nye sandalar til å bruke på jobb er nødvendig, men meir slik kvardagsglede.

Desse her derimot! Dei er ikkje spesielt gode å gå i, dei er ikkje praktiske og dei er definitivt ikkje noko eg treng! Men dei gir eit løft for humøret og lys i kvardagen! Slike sko blir det aldri nok av.

(Eg forstår forresten ikkje kvifor eg har tilnamnet Irmelda?)

Det spirer!

Når eg først sette igang med blomster, vart jo litt meir...
No spirer blomkarse, erteblomster og ringblomster.


Stein til høgre i bildet


I hagen har vi planta ei rabarbrarot, og mannen har -på min instruks- gravd hol til både ripsbusk og solbærbusk. ikkje utan komplikasjonar, det låg ein stor stein der han starta å grave, og det var ikkje lite jobb å få den opp! Men no står dei der, og sjølv om eg har tru på prosjektet, er det vel godt  vi ikkje skal leve berre av det vi dyrkar sjølv!
I tillegg har eg luka i jordbærplantene og tømt varmkomposten. Treng eg eigentleg gjere meir før til hausten?

søndag 10. mai 2020

Søndag i mai

Sove lenge, ete god frukost med mannen. NRK Klassisk og laurdagsavisene.
Puslespel og NRK P2.


Gå tur i skogen.
Ligge litt til lading på sofaen.

Søndag altså!
(og ja, det er snø. Nysnø i mai!)

torsdag 7. mai 2020

"La det lykkes"

Den eine etter den andre rundt meg byrja å snakke om frø dei hadde sådd. Lenge tenkte eg at nei, iår orkar eg ikkje (trur eg tenkte det i fjor også...)
Men alt snakket påvirka meg, og brått vart eg ivrig. Eg fann blomsterjord, såkalla årgangsjord, det er nok den beste. Eg fann krukker og eg fann frø. Frå i fjor eller eit anna år.


ringblomster
Så eg sådde ringblomster og erteblomster.
Ringblomsten spira kjapt og villeg. Erteblomsten har eg ikkje sett noko til enno. Eg vart faktisk så i tvil, at eg kjøpte nye frø. Som eg har sådd idag, saman med blomkarsefrø. Då eg leita etter flerie blomsterpotter, fann eg blomkarsefrø frå eit eller anna år, som eg har plukka og tatt vare på. Eg sådde nokre av dei og, spent på om dei kjem opp.

Blomkarsefrø, lagra i kjellaren i fleire år.
Så no skal det stellast og passast og vatnast, og forhåpentlegvis er det snart varmare tider, slik at eg kan sette plantene ut (denne helga er det spådd nattefrost og snø)

Tittelen på innlegget, er eit sitat frå min nabo i barndommen. Når ho sådde frø, eller baka eller gjorde noko anna ho ikkje var heilt sikker på, sa ho "la det lykkes!" Og det seier eg og no, for eg vil ha blomster og farger til sommaren!


Då eg leita etter krukker og jord og forskjelleg, fann eg ei potterose. Den var inntørka og trist, men eg såg små skot på greinene. Den har fått vårklipp, varme, lys og vatn og vips har den starta å vokse. Så no passar eg grundig på, og satsar på roser etterkvart!

søndag 3. mai 2020

Kva no?

Eg skulle blogge masse i koronatiden. Jada, det skjedde iallfall ikkje!

Men eg er her. Påska kom og gjekk, eg har vore på heimekontor og jobbkontor.Eg har hatt studentar heime. Mannen har heimekontor. Vi har ikkje vore på korøving, ikkje treft vener, ikkje invitert naboar på påskemiddag.

Rare dager, dagar med god tid. Rare dagar utan rutiner og dei vante vanene. Når ein saknar kollegaer å diskutere med. Når det er reglar for kvar ein kan sitte i lunsjen og kven ein får sitte saman med. Når det er normalt å ta ni-kaffe på skype, også med dei på nabokontoret!

Dagar med sakn. Etter familie ein ikkje kan besøke, og der telefon ikkje er ei god erstatning. Eg har vorte god på nettmøter, med vener, kor, familie og kollegaer, nye og gamle.

Eg har fått mange skiturar. Og gåturar. Men særleg ski. Sesongen vart ikkje så verst! Og etterkvart fann vi ut at vi kunne gå tur med fleire, det var ein måte å møtes på!



Og det har vore god tid til å lage mat, på godt og vondt! Det er jo ikkje berre å sitte inne og ete heller...



Nå i kveld fant jeg ett øyeblikk med sol, mørk himmel og en fin regnbue!



Då passar det å seie som så mange andre: Alt blir bra!