onsdag 22. august 2018

Møblert heim

50 er jo berre eit tal, og ein er ikkje eldre enn ein føler seg. Men mange syns at når ein er 50 år kan ein reknast mellom dei vaksne. Og vaksne folk har jo møblerte heimar?
Kva er ein møblert heim? Eg måtte søke litt på det store nettet, men finn at det er fleire meiningar:

  • Hva har piano og sausenebb til felles? De er ting som bør finnes i et møblert hjem.
  • Du må _hvertfall_ ha piano for å komme fra et "møblert hjem"
  • Det er ikke størrelsen eller "penheten", men at det er piano, fylte bokhyller og dannede mennesker der.

Frå ulike debattforum

Vi har overfylte bokhyller(sjekk), eg har arva sausenebbet til oldemor(og frå mannen si farmor, og vi har sausenebb vi fekk i bryllaupsgåve), om vi er danna får nokon andre svare på, men no har vi iallfall piano.
Eg har kjøpt piano! Plutseleg bestemt, ganske godt gjennomført med musikkjunior som konsulent. Det kom idag. Flyttemennene ville helst ha tatt ut nokre vindu, evt bygd veranda med verandadør. Iallfall bør eg ha det før pianoet skal ut igjen, men no står det her! Kjapp rydding og vasking av kroken før flyttemennene kom, fjerning av møblar, som enno har ei litt udefinert rolle i stova...og vips var vi møblerte!





Eg skal prøve å ta opp igjen gamle kunster, eg blir aldri konsertpianist, men det skal vere bra å trene hjernen. Og det blir nok trening, lese notar, oversette notar til tangentane og få det til å bli ein melodi.

Trur vi definerer oss inn i gruppa "møblerte hjem"! Med musikk!

Akkurat no

Akkurat no skal eg gjere noko skikkeleg bloggete!  Eg ventar på noko spennande.


Skal seie kva etterpå!

tirsdag 21. august 2018

Planlegging

Du veit når du planlegg noko, og finn ut at du har god tid?
Kva er lett å gjere då?
Planlegge ferdig eller utvide spekteret med ting som kan/bør/må/skal gjerast...


Prosjekt bordkort for eksempel, kan utvidast...

Gjett to gonger!

mandag 20. august 2018

Tilbake til kvardagen

Sjølv om eg starta på mi femte veke etter ferien idag, er det først no den verkelege kvardagen startar, for no har gutta flytta ut og starta på sine studier, og vi er oss to heime. Då er det meir rytme på døgnet, kan du trygt seie, meir forutsigbart kor mange som kjem til middag og litt mindre klesvask. Både enklare og kjedelegare, må seiast.

Så idag tok vi det enkelt til middag, risotto med svinefilet til forrett, elggulasj til hovudrett og ei rute mørk sjokolade til dessert, eller restar som det også blir kalla!


onsdag 15. august 2018

Mindfullness i august (not)

Du veit ho dama på butikken,  ho med 3 lange lister i hånda med alt ho skal handle, mord i blikket og ein stakkars mann som kjem etter med full handlevogn?

Der har du snart meg!

Eg har liste på liste, vaknar og tenkjer på blomster og bordkort, "vi skulle jo hatt ein seglbåt på bordkorta"!, plagar mannen med spørsmål om kaker og meny og lurer stadig på kva eg har gløymt. Noko må det vere?

Det er berre litt over ei veke igjen, så feirar vi dag!

Det roar seg litt, men eg blir forundra over kor engasjert og forvirra eg blir over alle val og problemstillingar... Eg er ikkje den coole dama som tek alt på strak hand! Same kor mykje eg ville likt å late som om eg er det. Eg får øve, slik at til neste runddag eller anna storselskap skal eg framstå som Mindfulnessens dronning! (kanskje)

Men eg har kjole klar, og sko og eg har klipt meg. Og snille frisøren slo til med massajestol og hodebotnsmassasje og god, god tid. Ho har nok sett stress før!

søndag 12. august 2018

Urkvinnen

Min indre hamster elskar hausten! Det er nok urkvinna i meg som slår til, og tenkjer at vi må hauste medan det er noko  å hauste. Før i tida var det lite REMA og Kiwi å få hjelp hos utpå vinteren (det er litt dumt at ho ikkje ser forskjell på nyttig og mindre nyttig, det er lett å få tak i klær på vinteren no for tida. Og serviettar, blomstervaser etc, det blir ikkje brukt opp på same måten som bær og annan mat)

Idag har eg vore på blåbærtur, fann ein knaus med masse bær. Måtte gje meg då alt eg hadde tatt med for å plukke i var fullt. Regnet kom ikkje før eg var nesten ferdig å plukke og det var stille og fredeleg, det er fordelen med å gå langt inn i skogen før ein startar å plukke (men det er litt skummelt å gå alle bakkane ned igjen, for tenk om eg snublar? Heldigvis har bøtta lokk og eg heldt meg på beina!) Eg møtte nokre få andre som var ute i same ærend, og då snakkar vi litt om bærhausten og i vage ordelag om kvar vi har vore "Joda, det er masse bær, når du går innover. Litt sånn bak der, kanskje det er bær der? Eg var ikkje der altså, men meir over slik" Det går eit skille i skogen på kvar du byrjar å prate med dei du treffer, ikkje berre nikkar og mumlar hei. Det er heilt fasinerande, for etter ei flate og opp ein bakke, så snakkar alle. "Vått på myra idag", eller "lite folk ute, endå sola skin" og "du skal på bærtur, ja?"

Vel heime fekk eg hjelp til å renske og no har eg sylta over 2 kg bær. Det blir fint å ha til vinteren! (men urkvinna veit det er meir der ute...og lurer på når ho kan ta ein tur til) Frysaren er snart full av bær, for vi har sylta jordbær og bringebær tidlegare i sommar, og eg har fått lovnad på å plukke rips. Snart er det tytebær også, og det er noko av det kjekkaste å plukke.


Til dessert hadde vi blåbær og vaniljesaus. På blåbær skal det være raust med sukker, og vaniljesaus. Det er smaken av seinsommar og sjølvplukka bær og litt mørkare kveldar på hytta. Vaniljesaus vart laga av sausepulver og tørrmjølk, for på hytta var det rasjonering på mjølka, det var langt og tungt å bære, men vaniljesauspulver og tørrmjølk kunne fraktast fram på snøscoter på vinteren og brukast utover sommaren. Kanskje var det stekt fjellfisk til middag også, med potet, gulrot og rømme, akkurat slik det skulle vere ein laurdag på hytta? For garnfisket er betre når nettene blir mørkare, det veit alle.


Det er rart kva ei skål blåbær kan få fram av minner.

torsdag 9. august 2018

Alder er berre eit tal!

Heldigvis!
Eg må tilstå eg slit litt med dette 50-talet som nærmar seg, for 50 år?! Det er jo ikkje vaksen ein gong, det er meir middelalder?! Iallfall var det det før, når eg såg for meg ein 50åring, no ser eg meg sjøl, og eg er jo ...meg.

Oransje joggesko og dongeri med frynser,
det er ikkje mykje 50åring!

Igår ba eg junior ta bilde av handlelista eg har gløymt heime, og han sendte den på snap! Eg meiner Snap! Bildet blir VEKK etter 10 sekund. Heldigvis var eg førebudd og tok skjembilde. Då eg klaga til junior, sa han at "du tek jo skjermbilde av alt du får, uansett", og eg forsto at det er skikkeleg gæmlis.

Huska til og med å lese på lista på butikken, og
fekk kjøpt alt eg trong(iallfall det som sto på lista)


Heldigvis kan eg trøste meg med at nokre av mine unge kollegaer ville være med meg på blåbærtur. Og dei har invitert meg på kafe også, så eg er vel ikkje heilt avleggs.

Blåbær

søndag 5. august 2018

Middagen er servert!

Eg er ikkje ein ekte bloggar, det vil du snart forstå!

På fredag laga junior#1 wok til middag, med masse grønsaker og sterk saus. Utan at eg har bildebevis. Tabbe! Men det var godt!

Laurdag laga junior#2 andebryst i pannekaker, med agurk, vårløk og hoisin-saus. Vi vart meir enn mett! Bilde? Neida... (men du finn oppskrifta her Fake pekingand, namnet er mitt forslag altså)

Idag lagar mannen elgsteik med saus og blomkål og potet. Maten er enno ikkje servert, så det er mogeleg at det blir bildebevis. Dersom eg huskar det.

(slik går altså helga når mor seier ho ikkje orkar lage middag, tur eg skal fortsette med det! Og vi har ryddeaksjon i frysaren, så det meste er laga av ting vi hadde liggande. Heilt klart på tide med rydding)

Og det blir husmorpoeng til alle tre!

lørdag 4. august 2018

Av og til...

...må ein ta ein pause.

Utvelgt vinkel. Ikkje ein hybelkanin
å sjå!
Det krever sitt å kome igang etter ferie, sjøl om eg syns eg har greid meg bra med to veker på jobb.
Men akkurat no må eg ta ei pause, same om det er oppvask og klesvask(eller eg vaskar klær, det gjer heldigvis vaskemaskina, så får dei bakteriefylte handklea ein rens) men særleg meir orkar eg ikkje.
Kroppen jobbar hardt mot forkjølelse, augekatarr  og litt rygg. Altså får hybelkaninane ha fest under sofaen ei god stund til, medna eg drikk masse te, klør i augene (eg berre kjenner det klør, eg klør ikkje, for å hindre smitte)og løser kryssord.




Så det er ikkje synd i meg(eg berre sutrar), eg berre tek ei pause.


onsdag 1. august 2018

August

Idag tidleg, då eg skulle skrive dagens dato for første gong idag (det har vel vorte minst hundre gonger etterpå) måtte eg konsentrere meg, for det er jo august!
August er min fødselsdagsmånad, i år blir eg 50 år, og det kan jo gjere nokon kvar litt tankefull. 50 år er mange år, og eg forstår nesten ikkje at det er meg.

August er skulestartmånad og på ein måte ein ny start, ein start nr 2 i året. Ein junior fortsett på studia sine, andre år av 5 år med studier, lesning, stadig nye vennskap og med ei solid utdanning som gevinst. Og berre han finn seg hybel no, så er den detaljen på plass også... (noko seier meg at det er meir stress for mor enn son) Yngste junior tek eit år til med folkehøgskule, med meir fokus på musikk. Truleg mange nye vener, og nokre blir med frå i fjor. Han skal berre gjere ferdig sommarjobben, og så er han klar med fullt fokus.

Eit heilt malplassert bilde av ein leg i kornåker som eg møtte i går!
Elgen veit nok at det er ei stund igjen til jakttida...
Evt er han på veg til å melde seg opp til nokre fag på univeritetet, vi trur
kanskje han skal lese kinesisk kunsthistorie? 

Og eg kom på at idag er det 25 år sidan eg for første gong gjekk inn dørene på jobb som ansatt. Ung, veldig spent, uerfaren, litt naiv med tanke på alt eit arbeidsliv kan gje av overraskingar. Eg har lært mykje! Om jobben, naturlegvis, men også om at det andre det handlar om når ein er på jobb. Samarbeid, og mangel på dette, reglar, formelle om det heilt konkrete og uformelle om fylling av oppvaskmaskin, lunsjfellesskap og latter og gråt i det daglege. Jobben har endra seg mykje, eg gjer heilt andre ting no enn for 25 år sidan, då eg starta hadde vi ikkje datamaskiner! No kan vi vere 40 stykker i lunsjen, vi var 10 stykker som åt lunsj til 3 ulike tider for 25 år sidan. Den gongen kunne røykarane ta seg ein blås i lunsjen, no må dei ut til eit lite skur på parkeringsplassen. Nokre kollegaer har eg hatt i 25 år, nokre har jobba nesten like lenge som meg, og mange har kome og gått. Eg har i løpet av tida gått frå å vere ung og grøn, til ein erfaren ringrev, men det er så rart at eg prøvar bløffe på meg litt uforstand innimellom!

Lysglimt i skogen

Enno er det ferietid på jobb, men det blir oppstart der også etterkvart, når alle er tilbake og vi skal i gang med møter og planer og alt som høyrer hausten til.

Vi planlegg feiring for vener frå fjern og nær i slutten av august, det krever si dame(og ein tålmodig mann), sjøl om no er dei ytre rammene på plass, og vi landar truleg på beina denne gongen også?!