Men iallfall, eg er heime denne veka. Eg har betre tid. Det er lang frukost i pysjamas, ein tekopp til og lesing av aviser, sakte. Og julemusikk i mengder. Det er godt med morgonar som er berre mine!
 |
| Lys i møketida! |
Det er dessutan rolegare ettermiddagar, eg er heime når tenåringane kjem heim. Eg får direkte rapport om skuledagen, det som har skjedd. Eg får sett slitne kroppar, svoltne lange slampar som leitar etter noko godt å ete som går fort! Eg får tak i nedturar og oppturar, høyrer namn eg ikkje kjenner, får vite om konsertplaner og prøver. Ei sukk over at det er travelt, ei god historie frå ei matpause eller bussen.
Det er ikkje berre dei små som treng nokon som høyrer etter, tenåringen treng også å bli sett og høyrt.
Eg får lyst å vere meir heime på ettermiddagen, for å få del i dette.
Dette vart dagens adventinnlegg. Alle treng å bli sett!
Dagens julemusikk er "Count your blessings instead of sheep" med Diana Krall. Det er kanskje ikkje den mest typiste julesangen, men eg syns den er så fin. Sett deg godt tilrette og lytt til teksten! Pust med magen og senk skuldrene.
Ha ein fin dag!
Jeg har alltid jobbet deltid. Jeg skjønte at "ungene" syntes det var greit å komme hjem til noen enkelte dager både mens de har gått på ungdomsskolen og på videregående. Som du sier: det er noe med å bli sett i det daglige, og det å ha noen å dele stort og smått med når de kommer hjem. Nå har to flytta hjemmefra, og vi har én ungdomsskoleelev igjen hjemme.
SvarSlettOg så har jeg pleid å spare ei ferieuke til slutten av november. Det er ganske deilig i grunnen... :-)
I år har begge tenåringene(siste året eldstemann er hjemmeboer…sukk) så lange dager at jeg ofte er hjemme om ikke før, så samtidig med dem, det er godt. For begge parter, tenåringer trenger voksne, oppfølging og støtte, minst like mye som de små, men på ett annet nivå.
SlettFerie nå er fint, det er nok å gjøre, jeg rekker se litt i veggen og jeg får daglys når jeg går tur!
Her har det også vært slik at jeg har vært hjemme både når de går om morgenen og når de kommer hjem på ettermiddagen,-og det tror jeg har hatt mye å si. Jeg har jobbet 60% nattevaktstilling i maaange år og de fire siste årene har vi jobbet hjemmefra begge to. Dette byr på mye tid med små og store, vi har tid til samtaler på godt og vondt. Dette trengs! Jeg tror altfor mange er nødt til å våkne alene, reise alene, komme hjem alene og ordne alt selv- altfor tidlig. Barna blir veldig selvstendige men er det bare bra? Minste bonussønnen til samboeren var mye alene.- flott gutt, klarte mye selv, men da han var ferdig med u-skolen kom han flyttende på dagen, og hadde villet det lenge. Han syns det er koselig at noen er hjemme, at han kan få hjelp til skolearbeidet, påminnelser, snakke med noen..- han har blomstret på skolen og jeg personlig ser han har det bedre nå enn før.
SvarSlettJeg har stor tro på å kunne være mer hjemme med de store barna også..det er ikke bare de små som trenger dette!