Vekestart veke 41

Eg har hatt ein bitteliten haustferie, ei kort pause frå kvardagen. Ingen hadde tid eller lyst å vere med meg, så eg har hatt biltur til Romsdalen i haustfarger og med selskap av P2 og eigne tankar og innfall. Eg har styrt lysta til å stoppe for kvar kilometer og ta bilder av det eg ser, heller prøve å lagre ein del inntrykk i minnet, til bruk på grå dagar seinare. Eg har besøkt mamma og pappa, treft storebror og storesøster. Vore på fjellet, fyllt bilen med epler, fyllt kroppen med frisk luft og brukt beina på tur.

Sjokolade på tur!

Kjekt med selskap på tur i gråvær!

"Fager kveldssol smiler over heimen ned"

Sol og "Fångat av en stormvind" idag

Gamle gjerder på setervollen

Bilen full av epler frå både pappa og svigermor

Fjell gjer noko med meg, eg får kvilepuls og ro, eg treng ein fjelltur i ny og ned(ikkje toppturar, men å vere mellom fjell)

Av og til

må noe vare lenge,

ellers mister vi vel vettet snart,

så fort som allting snurrer rundt med oss.

Store trær er fint

og riktig gamle hus er fint,

men enda bedre -

fjell.

Som ikke flytter seg en tomme

om hele verden enn forandres

(og det må den snart),

så står de der

og står og står

så du har noe å legge pannen inntil,

og kjøle deg

og holde i noe fast.

Jeg trivs med fjell.

De lager horisonter

med store hugg i,

som de var smidd av smeder.

Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå

helt siden Haralds-tiden.

Den sto her da de spikret en arming fast til korset.

Som nå. Som nå.

Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store

bratte pannen

uten tanker i. Den sto her

under Belsen og Hiroshima. Den står her nå

som landemerke for din død, din uro,

kanskje dine håp.

Så du kan gå derbort og holde i noe hardt.

Noe gammelt noe. Som stjernene.

Og kjøle pannen din på den,

og tenke tanken ut.

Og tenke selv.

Rolf Jacobsen

Og det er visst ikkje berre eg som treng dei :)

Ha ei strålande veke.

I morgon er det jobb igjen, eg skal lage eplemos medan eg knaskar på eit eple!