mandag 19. oktober 2015

Vekestart veke 43

Måndag. Eg syns det er litt artig at statistikken for bloggen viser at det er ekstra mange innom på søndag kveld og måndag formiddag, det tyder på at nokon ventar på at det kjem eit vekestartinnlegg. Og no skal du få premiering for at du kikkar innom!

Måndag er jobb, med eit møte eg hadde grudd meg til, men som viste seg å gå mykje enklare enn frykta. Er ikkje det typisk?! Her gruar eg meg til ingen nytte... Og at det viser seg at å sette seg saman og snakke er ei mykje betre kommunukajsonsform enn mail? Ok, vi kom iallfall fram til felles forståing og ei løsning som var bra.
Då eg kom heim vart eg møtt med allsang frå hybelkaninane, som hadde fest i trappa og hadde danna fagforening. Det var ikkje å råd å utsette vaskinga lenger!
Etter middag har dei mørkebrune bananane vorte til banankake etter ei ny oppskrift eg har funne. Huset luktar av godt av kake og eg gler meg til prøvesmaking etterpå!
Alt i alt kan vi seie at dette har vore ein aktiv dag! (og eg håpar å kunne fylle på husmorpoengkontoen!)

I helga har eg vore i Romsdalen. (Alle som følgjer meg på snapchat / instagram / facebook har truleg oppdaga det allereie, for eg har teppebomba sosiale medier med bilder av fager Romsdalsnatur i haustfarger og sol. Vil du følge meg heiter eg "kirstisaebo" på snap og "kisabo" på instagram)

Tenk å vakne til lyset som kjem over fjellet
Grunnen til at eg reiste, var trist. Eg var i gravferd til ei eg har kjent i snart 35 år. Ho tilhøyrte den utvida storfamilien, som søster av mi svigerinne. Men likevel opplevde eg ho som nær. Ei dame med stort hjarte og oppriktig interesse for dei ho møtte. Vi har møttes i selskap, kvardag, på fjellet, rundt matbordet. Det var naturleg å følge henne denne dagen.

Når eg først reiste, vart eg der i helga og besøkte mamma og pappa. Det har vore ei roleg helg, med lite program. Godt! Sein frukost, fjelltur, sein middag, trollkrem til dessert, prat og mimring, togtur til og frå. Fjellturen starta i litt gråvær, men så kom sola og det er ikkje finare enn heime då. Heilt objektivt!
Haustfarga myr
Mektig fjell

Dagen etter gjekk eg på skatte- og fotojakt i fjøra. Litt sol, litt dramatisk himmel og ei mengde motiv å velge i!

Ein skatt i fjøra

Det er jo ikkje til å kome frå at det er vakkert!

Nei, her skal ikkje hjorten kome til!

Barndomsheimen

Og om nokon lurer på korleis det går med operasjonssåret, tok eg stinga sist måndag og kirurgen var svært fornøgd med kor pent arret hadde vorte!!! Eg kan ikkje uttale meg så hardt, såret ligg under håret og bak øret... Så no kan eg vaske håret når eg vil og eg har kome inn i rutinen med å rense huda og skruen kvar dag. Enno er det litt problem med å sove på venstre side, men satsar på st det går seg til.

Vekas dikt er prega av gravferd, haist og alle dei fine trea eg har sett i helga.



NESTE GANG VIL JEG VÆRE ET TRE

Neste gang vil jeg være et tre,
stå i en trivelig park eller en lang allé.

Jeg vil ha tunge grener og en svær, dyp rot
så jeg kan drikke av jorden og få et langt livs mot.

Fugler skal bo hos meg. Jeg blir fuglens hus.
Svaler får bygge rede. Jeg bærer vindenes sus.

Et ekorn får gjerne komme. Jeg kan stå og se
den brune halen som danser fra tre til tre.

Sommeren går. Jeg skifter farve og lød.
Om våren irrende grønn. Om høsten rød.

Når løvet faller står jeg der uten vern,
med naken stamme så de tror jeg er gjort av jern.

Så kommer det sne. Jeg blir hvit eller grå,
men alltid den samme. Der jeg står får jeg stå.

Og så kommer våren. Vinden gir meg sin penn.
Men jeg kan ikke skrive med grønne hender
så det får stå hen.

Kanskje jeg mumler litt. Et dikt, en sang.
Sølvperler når det regner. Stans opp og lytt en gang.

Og så er det høst igjen. Du vasser i løv.
Lukt av karbol og ether. Og av gammelt støv.

Til tiden er inne og det kommer en mann en dag,
med en motorsag.

Så når det er slutt
tar det bare et halvt minutt.
(Rolf Jacobsen, fra samlingen ”Tenk på noe annet”, 1979)



Ønskjer deg ei strålande veke!

2 kommentarer: