Hekseskudd

På søndag skulle eg berre strekke meg etter noko, litt sånn på skrå bak meg.
PANG, der small det til i ryggen! Vondt, vondt, vondt. Og dessverre veldig kjent, sjøl om det er nokre år sida sist.
Eg brukte eit par minutt på å puste djupt, sakte prøve å bevege meg, 'stråler det ned i foten? ' 'klarer eg reise meg opp?' 'Går det bra å gå?' Ingen stråling, eg kom meg opp på to, eg kunne gå! Jippi! Eg har hatt flere prolaps,  og er operert, eg har litt panikk for at det skal komme igjen.
Eg har vore hos fysioterapeut og lege, vi er enige om at det er hekseskudd. Ingen prolaps.  Men, det  er VONDT dette også. Eg klarer ikkje sitte. Eg varierer mellom sofa og seng, eg går sakte, korte turar,  eg passar på å ete smertestillende med jamne mellomrom. Eg gjer øvingar for å få opp blodsirkulasjon og bevegelse. Eg får behandling, trøyst og gode råd hos fysioterapeuten.

Eg les bøker. Eg har god grunn til å kjøpe bøker eg har ønska  lenge ☺ hurra for Kindle. Eg har fått låne bøker. Eg høyre radio. Eg prøvar å halde moralen oppe og brukar tålmod(trur eg snart må kjøpe meir...) Eg les blogger,  held meg orientert på sosiale medier. Nettbrettet er i flittig bruk. Eg er meir orientert enn vanlig,  og veit at eg er heldig når eg ser korleis det er rundt om i verda. Eg irriterar meg litt over at sola skin ute og at eg ikkje kjem meg på tur. Og irriterar meg over at eg irriterar meg over bagatellar.

Utsikt frå sofaen. Ute er det sol.

Soveromsvegg

Eg gler meg over at oppdragelsen gir frukter, og at eg har soner med empati og som kan lage mat. Eg er glad eg har ein tålmodig mann, som forklarar meg at eg snart er frisk igjen, at 'brakkesjuka' vil gje seg og at det ikkje er krise med skitne vindu. Eg blir nemlig så fryktelig oppmerksom på slike ting når eg ikkje klarer gjerne noko med det...men til vanlig lever eg godt i selskap med  hybelkaninene!
Eg veit det gå over. Eg syns berre det passa så dårleg å bli sjuk no igjen. Eg er lei av ein kropp som ikkje virkar når vil. Eg syns litt synd i meg sjøl,  rett og slett!