lørdag 13. september 2014

Mat, måltid og tenåringar

Det dukkar stadig opp nye utfordringar! Eg har lenge meint, igrunnen alltid, at middag er eit viktig måltid. Før, i oldtida, åt ungane frukost i barnehagen og det har vorte til at den et vi etterkvart som vi står opp. Lunsj et alle der dei er, kveldsmat er vanskeleg fordi nokon skal på trening/foreldremøte/treffe vener/ikkje skal ha mat etc. Men middag, den har vi ete felles!

Ungane har kome heim frå skulen, vi er ferdige på jobb, det er ei pause før det skjer meir. Etterpå er det  lekser som skal gjerast, oppvask og klesvask, rydding, tv-kikking etc. Då har middagen vore eit kvileskjer, ein stad å oppdatere seg på resten av familien og korleis det står til, måltidsfellessak rett og slett! Ikkje alltid idyll rundt grytene, må vel seiast, det er spørsmål om kva som blir servert, meir eller mindre jubel over menyen. Papir som skal underskrivast, nokon som smug-et av pølsebitane som skal i lapskausen, leiting etter treningsklær, telefonen som ringer på feil tid i forhald til når sausen kokar og så vidare! Men vi er der saman, og eg får vite litt om rare lærarar, sko som har vorte for små, små og store hendingar og eg forar med gulrotstenger for å halde dei unna kokesjokoladen.


Men no… Større barn med flerie planer og eigne liv, ei mor som oppdagar at ho ikkje må hente verken på SFO eller i barnehagen og difor forsvinn ned i papirbunken. Ein mann som har eit møte seint på dag. Det er fort gjort at vi er to eller tre, ikkje fire til middag.
Men kva er god grunn til å ikkje dukke opp ca kl fem? Punkta under er gjengangarar hos oss, som blir mottatt med meir eller mindre forståing:

  • lang skuledag
  • for seint til bussen
  • leksehjelp på universitetet
  • avtale med kompis som ein ikkje huska å seie noko om
  • seint møte
  • sein start på jobb, må berre ta igjen noko
  • trening, kjem seint eller går igjen før middag
  • dataspel(nei, forresten, den blir aldri møtt med forståing)
  • musikkøving som gjorde at ein gløymte tida
  • skulle berre gjere ferdig noko på jobb
Kva går vi glipp av? Eit felles møtepunkt, der vi sitt ned, et, pratar, deler av livet, planer og tankar om dagen. Så eg vil fortsette med middag på sein ettermiddag, prøve å samle flokken til fellesskapet, lage mat som mettar og gje alge ein arena for samtale! Allereie neste år er vi truleg berre tre rundt bordet til vanleg, eg vil halde oss samle lengst mogeleg!
Eg trur eg må starte med middagsplaner, for det er ikkje rom for å fundere lenge på kva ein skal ete, om  ein skal klare å ha ei viss fornuftig samansetting av maten, må det planleggast og innkjøp gjerast før ein stuper ut frå jobb 20 min for seint og sulten gnagande i magen og draumen om sjokolade i hjartet!
Enkelt? Nei…
Klarer andre det?


5 kommentarer:

  1. For et fint innlegg! Jeg er så takknemlig for dagen i dag, for tida som er nå, for at jeg får være så mye sammen med ungene mine som jeg får…jeg er ikke av den sorten som pleier å gruve meg, for det er bare bortkastet tid, men jeg kommer til å se tilbake på denne fine tida her, når guttene blir store og flyr hver til sitt. Så fint med den lista, for hva er egentlig god nok grunn? Det er så fint når dere skriver om tida med store unger - da kan vi andre som kommer litt etter forberede oss desto bedre.. ;-) Ønsker deg og dine ei riktig fin uke! Så håper jeg det blir noen fellesmiddager på dere :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. I dag ble det fellesmiddag, med mors heimelagde fiskegrateng og regnbuegulrøtter, vi åt godt og snakka saman (og konkurrerte om siste rest av fiskegrateng)

      Slett
  2. Nei, det er ikke enkelt, men viktig å ha et samlingspunkt med ro og tid for samtale.
    Kan virke som om en del foreldre er mer opptatt av fritidsaktiviter og andre ting enn et felles måltid. Tror de undervurderer betydningen av det.

    Fin mandag til deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har eg ikkje tenkt på, men alle aktivitetane vi ønskjer for ungane våre, går på bekostning av fellestid for familien. Med fellesmiddag idag, syns eg vi fekk ein god start på veka!

      Slett
  3. Jeg klaget min nød over dette med fellesmiddagen i går og lurer på om vi skal flytte tidspunktet litt på vår, alle er som regel inne igjen til kvart på fire, alle de store er sultne, mens de små har ennå sfo-måltidet og siste bhg-måltidet i magen. De vil ikke inn, ikke sette seg ved bordet, slett ikke spise, og sure og slitne er de også. Kvart over fem i går ettermiddag kom minsten og var sulten.. jeg tenkte at dette går ikke, dette er en u-ting og vi må gjøre noen grep- men så ser jeg også den at ungdommene kommer alt fra kvart på tre til kvart på fire hjem og er skrubbsultne. Da blir det mellommåltider på dem. Noen tips? Tenker at for en periode kan det hende vi blir nødt til å spise middag i to omganger men jeg tviholder egentlig på fellesmåltidet! Eller om jeg tar kveldsmaten til felles? noen tips? :)

    SvarSlett