søndag 17. august 2014

Vekestart veke 34

Det er siste søndag i ferien, eg har gått lang tur i skogen. Det var regn, og det er sikkert grunnen til at eg ikkje traff så mange. Eg smaka på blåbær, men det er ikkje så mange av dei heller, etter den tørre vinteren. Eg fann tyttebær, den er så vidt moden, men eg må nok på bærtur etterkvart, min indre hamster gler seg til tyttebær til kjøtmiddagar til vinteren.
Det er bloggaren sjølv som les i lyset av eit stearinlys.
Ho les nok ei ungpikebok med svært høg moral!!
Etter at vi var på hytta sist veke, har eg gått og sunge på ein sang eg ikkje har tenkt på på lenge. Då eg var lita, var vi mykje på hytta, det var helger frå tidleg vår til langt på haust, og det var ferieveker. Eg huskar helger der vi fulgte med på isen som gjekk på vatnet, lange, late dagar med bading og lesing av gamle Donald-blad. Kjedelege dagar der ingen ting skjedde, men så fekk eg kanskje ansvar for å steike sveler eller lage sjokoladebollar. Det var plukking av blåbær, henting av vatn, setting av garn. Det var dagar med silregn og masse mygg, då var det godt å finne gode pikebøker i bokhylla! Det var hausthelger med hauststorm og inneliv. Det var først år med hyttebygging, men så kom åra der det var mest ferie, og berre litt som skulle ordnast, som å olje båten eller stable ved. På hytta pappa fri, for det var ikkje telefon. Det var nok ein av grunnane til at vi var der så mykje(Det er knapt nok mobildekning no, til stor frustrasjon for tenåringar med sterkt behov for kontakt med kompisar 24/7. Eg skal forresten ikkje nekte for at eg er nokså nettavhengig sjølv… men det betrar seg etter eit par dagar) Enkelte "feriar" gjekk forresten pappa ned i bygda tidleg på morgonen, for å gå på jobb, så kom han opp igjen på ettermddagen. Seinare fekk han mobiltelefon, av den typen som var bærbar dersom du ikkje skulle bære noko anna, og med så lite batterikapasitet at den kun sto på frå klokka seks til halv sju kvar ettermiddag. Men det var uansett eit anna tempo på hytta, vi gjorde meir saman, vi hadde ei anna ro.

Tilbake til sangen. Om kvelden, når dagen nærma seg slutt og det var sengeitd, var det gjerne høgtlesing av eit eller anna.Vi hadde(og har) hyller med gamle bøker som er litt rare og morsomme, men stort sett fine. Der var det stoff til høgtlesing, noko som kunne fenge flerie. Til slutt sang vi, det er mogeleg at vi varierte, men den sangen eg huskar er denne:

Fager kveldssol smiler


Fager kveldsol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.

Berre bekken brusar
frå det bratte fjell,
høyr, kor sterkt det susar
i den stille kveld.

Ingen kveld kan læra
bekken fred og ro,
inga klokke bera
honom kvilebod.

Så mitt hjarta stundar,
bankande i barm,
til eg eingong blundar
i Guds faderarm.

A.H.H. von Fallersleben

Når vi hadde sunge denne, var det kveld. Vi kunne høyre elva bruse på andre sida av vatnet, men det var ein kveldssong det og. Eg skulle ønskje eg kom på den medan vi var på hytta, då skulle vi sunge den der!

Kanskje du har eit liknande barndomsminne?

God veke til deg!!
Og eg må gje deg eit utval av kveldssol frå i sommar, det gode været har gitt gode solnedgangar.


Solnedgang på hytta

Kveldssol sett frå stova til mamma og pappa

Solnedgang frå kjøkkenvinduet mitt

Kveldsol hos svigermor og svigerfar

5 kommentarer:

  1. Flott kveldsavslutnting du skriv om. Det er noko anna enn ein halv time på bestemors iPad. Prøver å halda på gode tradisjonar her i huset, fordi dei skaper noko..

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har ikkje klart å lage ein sangtradisjon i heimen, og det syns eg er trist no, når ungane er store. Men vi har andre tradisjonar, som eg hegnar om ,for tradisjonar er godt!

      Slett
  2. Nyter hver en setning her hos deg, du beskriver min barndom også:)
    Sangen var en av de mormoren min brukte å synge til meg om kvelden, når jeg var på besøk hos henne - og nå hører jeg stemmen hennes og ble veldig glad. Takk for dette innlegget ditt:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre! Trur vi er mange som har slike minner frå barndomen!

      Slett
  3. Det du beskriver om hyttelivet kan jeg kjenne igjen... langt inne i beinmargen, et sug i magen, de lange dagene da du tuslet omkring og luktet lyngen og plukket blåbær, vi hadde tid- de voksne hadde tid, vi spiste lange måltider på rødrutete plastduk og kikket på sauen som beitet utenfor, vi hørte regnet tromme på blikktak og lå å leste gamle ukeblader og fniste til langt på natt. Bestefar som var førstemann opp på morgenen og fyrte i ovnen. Så herlige minner! Jeg skulle ønske mine barn også fikk disse minnene i kroppen, om langsomme dager, om rare gamle blader i hylla som du leste om og om igjen hver feire... hmmm våre vil ikke være med på hytta for der er det ikke nett!! det er litt trist!
    Håper du har hatt en fin ferie og har kommet greit i gang med hverdagen igjen:)

    SvarSlett