Vekestart veke 19

Etter langhelg med konfirmasjon, må eg seie at dagen idag kom brått på!

Eg kunne trengt ein dag å sjå i veggen før alvoret starta igjen....men dengong ei, det var rett på!

Og eg kom meg gjennom, og avslutta dagen med attpålag med 30 gjestar :) No er kakefata tomme, dei kvite dukane fulle av flekkar og kasta til vask! Det er halvbrente lys og litt slitne blomster på alle bord, eit lett "etter-festen"-preg på huset. Utover i veka blir vel huset meir og meir likt seg sjøl, og vi finn igjen det som har vorte stua bort då vi rydda siste rest før festen.

Festen er over, det er ikke kake igjen!

Vi har hatt ei strålande helg med feiring, til tross for at eg til tider har vore både monstermor og hatt røyk ut ørene av utålmod og fordi det ikkje vart som eg ville. Eg las værmelding til auge var stort og vått, medan det snødde ute... Men den store dagen hadde vi SOL, om enn litt kaldt.

Men brikkene fall på plass, kaker vart levert på døra, gjestane kom frå fjern og nær, vi rakk lage både bordkort og pynte bord, og skrive både sang og tale(ferdig natt til konfirmasjonsdagen!) Bildeserie vart det og, og det ser ein at tida har gått! Kvar vart åra av?! 

Eg er glad vi kunne samle så mange av slekta på dagen til junior, at så mange ville kome, at vi har det så fint saman! Det er rikdom!

Og idag har vi hatt masse vener og gode naboar på attpålag, å fylle huset er kjekt og tømme kakefata samtidig!

Gjett gjerne på kva konfirmanten interesserar seg for!

Det kan ikkje bli for mykje kake!

Vekas ord er eit mykje brukt dikt til konfirmantar, man kanskje har det noko å seie til oss andre og?

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

Hans Olav Mørk