Kvelden lister seg på tå

Kvelden lister seg på tå

Over kløverengen
Himlen har tatt stjerner på
Alle barn skal sove nå
Sove søtt i sengen

Melk og brød fra krus og fat
Er så gode venner
Med en liten trett krabat
Som skal spise aftensmat
Med små melketenner

Og to røde lette sko
Setter vi på matten
Er så slitne begge to
Men nå skal de stå i ro
Hele hele natten

Natten kommer svart og stor
Alle ting blir borte
Seil i mørke lille jord
Med en liten gutt ombord
I sin lille skjorte

Inger Hagerup


Det er sommarkveld ute, og då kom eg på dette diktet. Alt stemmer ikkje, men det er noko med stemninga i dette diktet som er så trygg og god.


Eg har ingen små krabatar med mjølketenner lenger, skoa er ikkje raude, men dei har vore ute heile dagen med lange, hengslete tenåringskroppar og syns det er godt å kome inn til kveldsmat. 

Natta blir ikkje svart heller akkurat no, det er lange, lyse netter. Som fristar til å sitte oppe altfor lenge og sjå at det så vidt bli litt dunklare før lyset kjem att... På denne tida av året ladar eg batteria i kroppen, fyller på for uttak i regntunge, novembermørke kveldar.