Akkurat no

Akkurat no er det kaos i heimen. Nokre av oss pakkar for ei lita veke med båttur, og ferie etterpå. Andre får formaningar og gode råd og ei formaning til. Eg skriv lister og krysser av på lister. Det kjem tidvis røyk ut ørene mine av frustrasjon. Nokre gjer ikkje det dei kan for å roe ned mor, syns mor. Sol og regn på ein gong ute.

Ein kan også seie at det er eit godt kaos, det er jo ikkje så farleg. Og mannen seier at når eg først skal vere "velsigna" med tullingar, er det godt det er tullingar som er glad i meg. Sant nok...

Og båttur sa du? Ei veke, det er mat og klær og utstyr og vasstette sekkar og sengetøy og har nokon sett soveposen min? Eg har kjøpt esker til mat, eg har delvis laga meny, eg har prøvd å tenke smart og smått(og ikkje klart det!) Har vi fyrstikker?

Fint på skogtur før idag!

Eg sjekkar yr tre gonger i timen, eller var det kvarteret? Har eg huska henge opp klesvasken? Treng eg joggesko på båten? Har eg nok lesestoff og blir oppvaskmaskina ferdig før eg skal legge meg?(ingen fare, ikkje i nærleiken av soving enno) Tenkte eg i det heile på dette då eg sa ja til båt i fjor?!

Eg satsar sterkt på lave skuldre og mindfullness og alt godt når vi får lagt frå kai! Vi har ikkje mindre enn 2 gitarar i båten, eg har ei bok av Odd Børretzen og eg skal ikkje nynne altfor mykje på denne sangen i natt....

Noen ganger er det all right

Jeg har mange, mange ganger - mange, mange, mange ganger - hatt lyst til å skrive en vise om livet -

in the morning - Altså, skrive en vise om livet om morgenen, ja ikke livet bare om morgenen - men det er særlig om morgenen jeg tenker på sånt, men jeg mener: det er'kke lett - det vil si - jeg fikk til refrenget. Og det ble sånn. ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta - in the morning - Og denne visa skulle altså handle om livet, men jeg mener - livet- det er så svært - og langt! men jeg tenkte - jeg tenkte at - jeg kunne kanskje sammenligne livet med å være i båt - om sommeren. Jeg har ganske god greie på det, for jeg er ganske mye i båt om sommeren - og det er ofte forferdelig ubehagelig. Og sånn er livet også - ofte - særlig om morgenen - når det regner - og det regner mye om sommeren - i båt - og i livet. Da drypper det fra dekket og ned på loffen, og det er skorpe på leverposteien, og alt er'kke bare vått - det er dertil totalt hensiktsløst - og dyrt og jeg tenker da: Hvorfor er jeg egentlig her? Langt fra folk - omgitt av stein og vann og fiks. Hvorfor er jeg ikke et helt annet sted? På Theatercaféen, kanskje, hvor du kan sitte helt tørt ved bordet og se på folket i regnværet ute i Stortingsgata som løper etter trikken hvis den trikken i det hele tatt kommer den dagen. Kanskje den er lagt ned? Men inne kommer kelneren med det du ber om - og måker - jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg hater måker! De skriker! Og oppfører seg som dyr, og jeg tenker: Sånn er livet også ganske ofte - som en våt morgen med dyr som skriker og drypper, og det er skorpe på leverposteien, og skorpe både på det ene og det andre. Sånn er livet. - Og sånn er det å være i båt også - særlig om morgenen - noen ganger. - Men noen andre ganger - eller for å si det på en annen måte - noen ganger - i båt om morgenen - og i livet også - forsåvidt - Noen ganger er det all right Noen ganger er det all right Noen ganger er det helt all right In the morning Noen ganger er det all right Noen ganger er det all right

Odd Børretzen

Håpar eskene til mat gjer at vi slepp skorpe på leverposteien, særleg sidan eg ikkje har kjøpt leverpostei ein gong! Følg meg på Facebook og instagram (@kisabo) så blir du oppdatert utover veka. 

(Har vi alle karta vi treng, forresten?)

Og rett fram her, der skal vi segle i morgon!