Vekestart 47

Idet eg skriv 47 høyrer eg alle vaksne si røyst seie "veke 47?! Tida går så fort at eg knapt heng med!" Og eg høyrer det er mi eiga stemme som seier det... Jaja, livets gang etc. Eg kjende meg vaksen før idag også, då eg inviterte til søndagskaffe! Eg drikk ikkje kaffe, då men, eg serverte til gjestane og hadde heimebakte kaker og kanelsnurrar og det verka svært vakse å gjere noko slikt :)

Elles har vi gått tur i marka idag, med fjortenåringen som kjentmann. Det blir sjeldan rett fram...men kanskje blir turen meir interessant på den måten? Han tok oss med på nokre av dei fine sykkelstiane "sine", og mor tenkjer det er godt med alt ein ikkje veit. Men idag var det fottur i sol og snø og gjørme og is og igrunnen ikkje så godt føre, men triveleg selskap gjer turen fin lell.

Vekas ord er Odd Børretzen sine, frå plata "Syv sørgelige sanger og tre triste"
Børretzen er ein av mine favorittar, med lun stemme, satirisk, krass og underfundig, sjøl om eg ikkje alltid er einig i konklusjonane hans.
Sangen "Paradise bay" får iallfall ein ekstra dimensjon no når han er dø. Les og høyr for deg stemma!

PARADISE BAY

Jeg skal ut og seile, bror.
Sånn som hundre ganger før. Jeg tror jeg har fått alt om bord; brød og vin og Visakort,
røyk og øl og smør.
Jeg har gjort det før, min venn. Og nå drar jeg ut igjen.

Jeg lette sikkert etter no ́ en gang for lenge siden, noe eventyrlig som var gjemt.
Men hva det var jeg lette etter, har jeg faktisk glemt. Jeg har seilt i ferskt og saltet vann.
Jeg har drukket meg fra land til land.
Jeg har vært der pepper ́n gror, min bror. Nå drar jeg ut igjen.

Jeg vet ikke hvor jeg skal, men jeg vet at jeg skal reise langt. Kanskje sovner jeg der ute og driver i all evighet omkring på de uendelige hav?
Eller jeg våkner etter noen hundre år i en saftig-grønn fjord og finner en havn og der sitter kanskje avdøde Joshua Slocum på kaia. Han som i november 1909 seilte ut på sin siste tur. Og intet levende menneske har sett ham siden. Men skje jeg skal se ham, og Joshua Slocum sier kanskje: «Howdy, sailor. I am your harbour master. Finn deg en plass på utstikker 9. There you can stay. Welcome, son, to Paradise Bay.»

Nå seiler jeg min siste tur,
med brød og vin og Visakort, og røyk og øl og setersmør. Som sagt, jeg har gjort det før. Min bror – nå drar jeg ut igjen.

Jeg heiser mine slitne seil.
Jeg kaster loss og drar.
Nå er jeg faktisk klar, min venn.

Sees vi igjen? 

Odd Børretzen

Eg legg med ein link til Paradise bay

Ha ei strålande veke!