Dette diktet las eg først på eit kort nokon hadde skrive på eit fødselsdagskort, og eg kjente kor sanne dei var! Som åra går, kjenner eg meir og meir kor viktig vener, gode, trygge vener, er i kvardagen. Nokon som kjenner meg, som eg kjenner tilbake, som veit korleis livet mitt er, som veit korleis livet mitt har vore. Dei kjenner meg som eg er, og vil framleis vere venene mine! Fantastisk!
Vekas dikt er av Kolbjørn Falkeid:
DET ER LANGT MELLOM VENNER
Det er langt mellom venner.
Mellom venner står bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
Mellom venner står bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar