Å ha prolaps er ikkje å foretrekke! Men å få påvist prolaps har iallfall forklart plagene eg har hatt sidan i vår. Både lege og fysioterapeut har undersøkt og testa, og av og til har det stemt med det dei trur og av og til ikkje. Av og til har eg hatt litt vondt, andre gonger har eg kjent ingen ting og andre gonger har eg ikkje klart å gå. MR-bilde viser at det er ting inni ryggen som forklarar dette(ikkje spør meg meir, for dette kan eg ikkje forklare!)
Korleis har sommaren vore då? Kva har eg gjort og ikkje gjort?
Enkelte dagar har det kun vore sofa som har virka.
![]() |
| Middels fornøgd med sofaen |
![]() |
| Myr er mjukt og godt (og vått og skittent) |
Eg får lese mykje meir enn vanleg! Og det seier ikkje så lite. Eg har for eksempel lese dei tre Skipsmatrosbøkene til Jon Michelet. Anbefalast!
Eg blir utålmodig og får kort lunte. Eg ser masse som skulle vore gjort, som eg ikkje greier å gjere sjølv(og som eg aldri ville brydd meg med når eg er frisk…) Det er slitsomt med smerter, det går utover nattesøvnen også. Det virkar fort på humøret på dagtid… Eg har ikkje vore på jobb, det er også ugunstig for humøret. Eg treffer ikkje folk på dagtid, eg mistar praten i lunsjen og gode rutiner. Så snur det, og eg blir lat.
Korleis går det no?
Ryggen blir sakte betre. Eg overser ting eg kunne gjort noko med, for eg kan klare det sjøl og utsett det. Tilbake til normalen der altså! Eg er delsvis på jobb. Eg går tur. Humøret blir betre. Måtte det fortsette på denne måten!

















































