Vekestart veke 45

Eit lite livsteikn, midt i ein litt travel kvardag. I morgon kjem flytaxien og hentar meg kl 05.25, då er det igrunnen natt i min kropp enno... Det er berre å innstille seg på ei ny veke i tigerstaden, med jobbing og eg veit allereie no om eit par kjekke sosiale treff. Denne helga har gått fort, som vanleg. På fredag hadde vi på ein måte ein datekveld, mannen og eg var iallfall heime åleine, satt i kvar vår sofa og småprata og las bøker og aviser! Vi var ute og kjøpte ny tørketrommel igår, vi fekk feire to flotte naboar med dobbel 50årsdag, og idag har vi feira den finaste 17åringen. Eg har bakt og vi har kriserydda, hatt huset fullt og kosa oss!

Men det er mørkt ute, tida går så fort, det er ting eg ikkje rekk, eg blir litt sliten. Eg fann dette fine diktet på bloggen Sta. Sunniva av Selja som eg nettopp har oppdaga. Kanskje er det nokre ord til deg og?

Sliten engel

Jeg ser at engelen din

er sliten nå

Den har våket med deg om nettene

Den har sittet på bunnen

av depresjonen

og tatt deg i mot når du kommer

Den har vinket farvel

til vennene

Den har plukket blomster

du selv ikke så

Den er sliten nå

Men å gi opp

finnes ikke

i det himmelske vokabularet

så den retter på glorien

børster av vingene

og går videre

Guro Skottene
Fra diktsamlingen "Trist og trøst" (2007)

Ønskjer deg ei fin veke!

Eg planlegg å skrive eit nytt innlegg om november, for eg ser tilbake til i fjor og ser at "aksjon leve-i-november" hadde mykje for seg!! Du kan lese om fjorårets tankar her: Prosjekt leve-i-november