Skiføre!

Det kom snø. Det vart snø i marka. Det vart køyrt løyper.

Oh lukke!!!
Etter jobb var eg kjapt heimom, skifta, tok med ski og stakk i marka.

Ei humpete veke på jobb. Det har vore møter, diskusjonar, forvirring, sinne, godt kollegaskap og vanleg jobb. Det er slitsomt, men snart fell dommen. Det krever si kvinne å stå i dette. Men det er ikkje noko val akkurat no. Nokon andre vel for meg at eg må endre jobbkurs, heilt utan at eg blir spurt. Eg må henge på...eg les stillingsannonser, skriv søknader, lurer på om jobben kan bli redda i 12.time og kva vil eg då?

Nettopp no og difor er det GULL og GLEDE  å kunne spenne på seg skia! Gå. Motbakkar (eg hatar motbakkar, men det er dei som er best) gode spor og friske nedoverbakkar. Få opp pulsen, kjenne at eg blir sliten og blir svett. Å gå er terapi! Berre prøv!

Nysnø på trea, kan det bli finare??

Og etterpå vart det fredagskveld saman med mannen, god middag, god tid og lave skuldre.

«Tap for all del ikke lysten til å gå: jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.» 

Søren Kierkegaard