"Indian summer"

I Trøndeleg er det indian summer, det er sol og varmt, til langt på kveld. Det blir mørkt, og det er framleis lunt ute.
Igår gjekk vi kveldstur i mørke, under stjernehimmelen. Idag har vi gått i skogen, i t-skjorte og shorts. Folk smiler og nyt godværet. Sommerkleda er i dagleg bruk. Ullgenseren eg har strikka meg må berre vente, same kor fin den er!

Sommarkjole og ullgenser. Mest til ære
for fotografen.

Det er godt med sol og varme, men det er ein bismak... Er det klimaendringane som gjer at verda oppfører seg slik!? I så fall er det ikkje berre greit. Er dette det same som gjer at det er orkanar i kø i Karibia?

Samtidig nyt eg været! Gler meg over at eg framleis kan lufte sommarkjolen og lette sko, at vinterdyna og ullteppa kan ligge på loftet ei stund til og at eg enno har tid til å bestille vinterved. Eg er inkonsekvent på ein måte!

September er framleis sommar, og starten på hausten og ikkje minst vinteren... Det fine lauvet skal snart falle ned og bli til jord, den bæra som ikkje blir plukka dett ned og rotnar bort. Slik er årets, og livets, gang.

SEPTEMBERKVELD

Ein still og sval septemberdag
går under i sitt blod.
No står i loge ås og li
og bjart brenn myr og mo.
Og vinden ror i gullskirt lauv
og varslar kjøld og snø.
Så er alt vår og sommar slutt.
No ventar haust og død.

Det susar smått om stille tun
der osper står og blør
og bjørker over bleikna hå
sin visne rikdom strør.
Men åkren løfter korn på staur
mot dagsens siste eld.
Så sloknar himmel, folnar jord,
og kveld og mørker fell.

Og lysa døyr i alle hus
med stjerner stilt blir kveikt,
og natta rår om all vår jord,
og hjartet slår så veikt
som var alt vår og sommar slutt,
meir vonlaust slutt enn no,
som skulle hausten svale snart
mitt eige heite blod.

Halldis Moren Vesaas