Det er slik akkurat no, og det er fullt av ting som ikkje høyrer heime på bloggen. Ting som angår meg, men ikkje deg. Fordi det er nokon andre sitt liv, som ikkje har bedt om å bli blogga. Slikt gjer hovudet mitt fullt.
Eg kjenner eg ikkje strekk til. Eg skulle vore fleire stader på ein gong, halde hender, gjort husarbeid, strekt meg litt lenger. Samtidig har eg eit liv, med familie og jobb her, så eg må leve med den strekken i livet.
Difor har det ikkje vorte så mykje blogging.
Heldigvis skjer det fine ting også, ting som gir energi. Helgetur. Feiring av pappa sin 87årsdag. Vennefest med overnatting på flatseng, og fin frukost med gjengen dagen etter. Og ikkje minst kaffe i gullkopp! Planlegging av venninnebesøk i februar. Feiring av niese sin 11årsdag, med mykje godtfolk og heimelaga sjokolademousse. Og eg er på surdeigskjøret igjen! Eg har arva surdeig frå kona til ein kollega av mannen, og gjer stadige forsøk. Har ikkje smakt på dagens produksjon, men havrebrødet ser godt ut! Heldigvis er det snart tid for kveldsmat! Å høyre junior vurdere og prøve ut ny bue til kontrabass. Eg let meg fasinere av musikkglede, interesse og fagkunnskap. Eg har kjøpt meg nye sko, når eg tenkjer etter har eg kjøpt fleire par. Der snakkar vi ting som bidreg til sinnets munterhet! Invitasjon til konfirmasjon. Og datoen for utsetting av båt kolliderar ikkje med konfirmasjonen!
Det kan sikkert virke som eg har så mykje på programmet, at det er difor eg blir strekt. Men du får tru meg når eg seier det er mykje mellom linjene her....
 |
| Med tanke på familiefreden, får du berre sjå det ein paret med sko :) Dei andre er litt vagt omtala enno! |
Eit dikt kan vi trenge på ein mandag som dette! Når livet dreg i alle endar, det regnar både tidleg og seint, vaskerommet er fullt, oppvaskmaskina jobbar overtid, og vegarbeidet i gata gjer at yttergangen er full av leire. Ein måndag det var litt tungt å stå opp, men det var fordi eg sov lite på grunn av vennefest. Kjøleskapet var ganske tomt, men eg har butikkar i nærleiken og pengar på kontoen, og ein mann å ete middag saman med. Så det blir eit kjærleiksdikt, eller kanskje er det eit vennskapsdikt? Om å halde kvarandre, støtte kvarandre i det som er livet. (eg har delt dette diktet før, men eg syns det er så fint, så du får det igjen!)
Jeg holder ditt hode
Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd
Stein Mehren
Stein Mehren
Ha ei god veke! Plutseleg så bloggar eg igjen.
Ta vare på deg selv blant det som er kjekt og det som gitt deg følelsen av å ikke strekke til.
SvarSlettTakk. Skal prøve det.
SlettTa vare på deg selv blant det som er kjekt og det som gitt deg følelsen av å ikke strekke til.
SvarSlettDe brødene dine ser så innbydende ut!
SvarSlettOg jeg liker at du kjøper sko, fordi jeg vet du liker sko, ser på det som at du tar vare på deg selv. Det liker jeg aller best!
Eg klagar, men alt er ikkje ille. Som nye sko 😀 fordi eg treng litt lyspunkt!
SlettDet var godt beskrevet - "Av og til er livet litt for fullt" Jeg har også hatt litt for fullt liv i høst. Rett før jul satte det seg skikkelig i høyre side av nakken, rett etter nyttår satte det seg inni meg, og det var utrolig kjipt! Jeg vil egentlig være ferdig med det! Nå har det flytta seg ut i nakken igjen samtidig som jeg prøver å fjerne unyttige og kraftsugende ting fra tilværelsen. Det går litt bedre...
SvarSlettTa vare på deg sjøl!
Livet er ikkje for pyser! Og når det sett seg i nakken, då skulle ein stoppa før. Trudde eg hadde lært, men eg er visst litt tungenem! Håpar det betre og at nakken "slepp taket".
SlettEg skal på kosetur i helga, og massasje neste veke. Trur det skal gjere godt gor hode og kropp!
Kos deg på kosetur!
SlettOg tungnem - ja da er vi to! I dag er det åtte år siden mitt berømte møte med veggen, jeg hadde håpa at jeg hadde kommet enda lengre etter åtte år...
Du har rett og slett ein dato? Eg møtte veggen for litt over 17 år sidan, men eg gjekk meir og meir inn i den, vi møttes ikkje med eit brak! Og det øver eg på nesten kvar dag etterpå, å ikkje fortsette å gå inn i ein vegg som ikkje gir seg, men stoppe opp og finne andre måtar å leve på. Gå rundt, vente, finne ei dør, eller snu.
SlettJa, i etterkant ser jeg at jeg nærma meg veggen gradvis, men selve bråstoppen var ganske voldsom og har en dato. Den har til og med et omtrentlig klokkeslett. Det gjør muligens at jeg er ganske oppmerksom på signalene, men likevel prøver jeg litt til, og litt til, og litt til, til det nesten går galt igjen, sånn som i høst.
SlettDummest blir jeg når det har gått ganske bra i en lengre periode, og så kan det være helt tullete ting som utløser det.
Kjenner meg veldig godt igjen i dette og noen ganger er det bare ikke tanker eller energi igjen til å skrive noen ord - som kan leses av hvem som helst.
SvarSlettTakk for gode ord. Det er jo eg sjølv som legg krav om skriving på meg, eg vil så gjerne, men som du seier, ikkje tankar eller energi igjen til å dele med alle. Og slik må det vere! For å ta vare på seg sjølv. Ha ein fin kveld!
SlettEn trenger tid til seg selv!
SlettFortsatt god kveld til deg også.