Vekestart veke 32

Det er søndag kveld, det er august. Livet snusar på normal døgnrytme og normale dagar, det er berre ei veke til skulestart(eg gler meg til normal døgnrytme på junior). Vi har fått kontakt med eldste junior som har vore gjennom opptaksveker i militæret, med lite søvn, mykje gåing og lite vasking. Han greidde det! Hurra for innsatsen(og litt skrekk for mor)
Idag har vi, som vanleg nesten, vore i båten, ein liten tur på fjorden og ei lang stund i hamna med lunsj og besøk og sol! Feriesøndag i august!

August kan by på multer og bringebær!

Eit lite augustdikt på  må du få. Eg likar august, det er feks bursdagsmånaden min. Skogen er full av bær, det er tilbake til rutinene, det er ofte lune kvedar og samtidig snart på tide å sitte inne med levande lys og tekopp. Det er noko med det at variasjon er fint, sol og varme til si tid, innetid på hausten, og draumen om varme om våren...  August er slutten på sommaren, vedmodig, og starten på hausten, eit nytt semester, nye planer.

Mjuk solnedgang

August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.
Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stilhet:
Tal Herre, tal!
dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.
Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.
Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.

Einar Skjæråsen

(og jammen er det ei setning om segling her og)

God veke til deg!

Truande skyer...