torsdag 10. april 2014

Hovmod står for fall (sukk!)

Eg huskar for nokre år sidan, då mine eldre søsken byrja klage over kor mørkt det hadde vorte og kor små bokstavane hadde var! Eg flira både i smug og høgt og foreslo at eg kunne lese høgt for dei, snakk om gamle folk! Men på eit eller anna tidspunkt har noko skjedd med lyset i heimen hos oss også, lampene lyser ikkje så godt lenger og aviser etc har skifta til uforsvarleg lita skrifttype. For ikkje å snakke om krydderglas?! Kvit mikroskrift på svart botn! Eg har måtte ty til briller frå Nille og sterkt lys for å tyde noko som helst.
Det er fleire år sidan eg måtte krype til korset og byrje med progressive glass(også kjent som "mors aggresive") Det gjorde mest vondt i viljen, for eg har brukt briller i over 30 år og andre såg ikkje endringa. Det er ikkje briller eg er i mot, eg har hatt det meste(og verste) der :) Store blå i plast, studentbriller, "kattebriller", grønne, svarte, brune. Men i vinter har eg fått meir og meir problem, eg syslar med veldig små ting på jobb, som bakteriar og slikt, og eg har prøvd og prøvd, men augene protesterar og det er måte på kor sterkt lys ein kan ha før andre reagerer… Det hjelper på humøret å vitse litt om å vere trangsynt, fjernsynt og vidsynt, ha for korte armar etc, men det hjelper ikkje stort på synet.
Eksempel på småtteri, dette er forresten ein salmonellatype

Så det vart tur til optiker, som var skuffande klar i konlusjonen om at her har alderen gjort mykje for synsevnen! No har eg briller til bruk ved småarbeid og pcbruk, i tillegg til brillene eg har for å kunne kjøre bil og finne fram i butikken eller på flyplassar. Dette gir gir uante forviklingar og problemstillingar… For kva gjer ein når ein til ei kvar tid treng to par briller for å kunne sjå nært og fjernt om kvarandre, eg må nesten bytte for å sjå kollegaen på andre sida av bordet klart, og så bytte tilbake for å sjå klart det eg har framfor meg. Eg har ei mental sperre på å bruke brillesnor, det lukter møllkuler og gamal dame lang veg! På den andre sida…det har sine praktiske sider også; då veit eg iallfall kvar brillene er! Til no har eg prøvd ut diverse variantar av sambruk, så får vi sjå kva konklusjonen blir.
Under følgjer eksempel:



Eg må vel berre ta møllkuler i lommene og kjøpe nokre fancy brillesnorer, for briller i munnen eller i håret er ikkje så egna. Briller i panna er verken fancy eller praktisk.

Eg er forresten godt fornøgd med dei nye brillene, eg fann noko som ikkje lyste "terminalbrille etter statens regulativ", og vart veldig frista til nye briller sånn til fulltidsbruk også.

Og eg har lært, alle blir eldre og ser dårlegare. Også eg, sukk! Så no nikkar eg forståelsesfullt når nokon klagar på lyset og skriftstorleiken og gir diskret tips om at det finns hjelp å få og at vi er fleire i same båt.



3 kommentarer:

  1. Hehe, det der lurer jeg også på, sånn i forhold til komboen solbriller og vanlige briller. Grunnet en lang rekke øyeinfeksjoner, har jeg byttet ut linsene med briller for en stund.. Så nå går jeg rundt med briller på hodet, og solbriller rundt halsen. (Det kan alltid komme sol, jeg er klar!) Nekter å bli så gammel at jeg bruker sånne "solflapper", altså!

    SvarSlett
    Svar
    1. Solflapper er ikkje aktuelt! Men eg har gitt opp solbriller, og særleg no, 3 par blir for mykje å administrere for ein stakkar. Så eg går for caps, solhatt, stråhatt eller liknande :)

      Slett
  2. Jeg måtte begynne å bruke briller fast for noen år siden og det satt jammen langt inne... Men med rette brillene så blir det jo nesten som et tilbehør og jeg synes egentilg det er litt fint jeg:) Sliter litt på sommeren, har prøvd linser men er planget med veldig tørre øyne så det er ikke helt optimalt. Nå vurderer jeg å kjøpe solbriller med styrke, for solflapper blir ikke aktuelt nei!

    SvarSlett