onsdag 15. februar 2017

Februarglimt #5

Idag har eg brukt julegåva frå mannen; gåvekort på massaje og SPA. Eg har tatt badstu, der eg fekk vatn med sitron og ei lita fruktskål, kun for meg. Så var det boblebad, dus belysning og lav musikk. Så var det full kroppsmassasje, og til slutt ein tur til i badstua. (og mellom kvar post var det dusj, så eg er heilt sikkert rein no!)  Massøren fann både det eine og andre å bruke krefter på, det går an å få muskelknutar i tommelen, viser det seg, og nakken er nesten lealaus no...
Ventar på SPA

All denne avslappinga, for ikkje snakke om bretting, klyping og massasje har gjort at eg er litt matt i kroppen og sliten, då passar det godt med levande lys her heime, krydderte og nokre pepparkaker frå jul! Eg blir i sofaen resten av kvelden, om du skal ha tak i meg.

Legg merke til at Mummikopp matchar skåla, som er kjøpt på Fretex,
produsert av Egersund fajanse på 50-talet eller noko slikt!



tirsdag 14. februar 2017

Februarglimt #4

Februar er tida for tulipanar! Store bukettar i raus vase. Blomster som strekker seg mot lyset og blir uryddige og frodige. Som sprer farger og glede i stova!




Eg kjøper inn bukett etter bukett, neste er i hus når forrige bukett dryss ned på duken. Sjølv om det i år ikkje er kaldt ute, er det grått og ikkje farger. Då treng vi farger inne!





mandag 13. februar 2017

Vekestart veke 7

Tjolahopp! Måndag, vekestart, fullt opp av skitne klær på vaskerommet og livskraftige hybelkaninar i krokane. Men kva gjer vel det? Eg har hatt ei super helg, som ga energi til mange måndagar. Vaskamaskina er frisk og rask og ingen i heimen har støvallergi(heldigvis!) Eg har trena både ryggen og kondisen, og eg er i rute med blogging :)

I helga hadde eg besøk, vi var på kafe, vi var på konsert, vi gjekk i butikkar, vi hadde festmiddag, fin lunsj, vi har prata og skratta og sove godt. Godt med venskap som ikkje krever dagleg kontakt, men som er der når ein treffest. Gler meg til neste gong vi ser dykk, Heidi og Jorun!
 
Trondheim viste seg frå si finaste side både dag og kveld!
Det må jo bli ein bra middag når det er bordkort og gåve!


Eg har nesten gløymt parkeringsbota eg fekk før helga. Eg har fått morsdagsgåve og morsdagsmiddag. Telefonsamtale med sonen i nord. Eg har jobb å gå til, og tilrettelegging så eg klarer den.

Yuhu, idag er det positiviten som blomstrar!

Dette diktet er et hus

Av Gro Dahle

Velkommen inn i diktet mitt!
Bare kom!
Her kan du gå rett inn i stua
uten engang å ta av deg på føttene.
Det er en myk sofa her inne.
Der kan du sette deg, hvis du vil,
eller du kan gå opp trappa til annen etasje
hvor sola skinner inn gjennom vinduet
eller du kan gå ned trappa til kjelleren.
På kjøkkenet er det kake
på et blått fat og to glass rød saft.
Kanskje til og med en skål med godteri.
Nå skal jeg helle opp saft til deg,
og så kan vi sitte og drikke saft og spise kake
her inne i diktet
og snakke om lys og mørk sjokolade.

Eg håpar eg har ein mjuk sofa, i alle betydningar, som du vil sitte i, medan vi et kake og snakkar om lys og mørk sjokolade! Eg vil gjerne vere her, saman med deg.
Håpar du får ei strålande veke!
Frå konsert med junior.
Det er han med det lange håret og kontrabassen.

fredag 10. februar 2017

Februarglimt #3

Eg lova litt om februar, opp- og nedturar kanskje...
I dag deler eg ein nedtur. Parkeringsbeviset hadde falle ned på golvet i bilen. Det var eit dyrt fall! Jaja, det kunne vel vore verre, eg fekk jo lønn idag. Sjølv om eg hadde andre ting eg hadde like lyst å bruke pengar på.


Godt eg har lystige planer for resten av helga! Stikkord er jentehelg, konsert, shopping, kafe og middag. Bytur, prating og gode vener.

torsdag 9. februar 2017

Februarglimt #2

Idag har det vore sol, ein solskinnsdag, rett og slett. Dei har det vore mange av den siste veka. Minusgrader også, men ull og ull og vindtette klær hjelper. Eg hadde inngått avtale med meg sjølv igår om å gå tur på ettermiddagen. Eg hadde dessutan avtale om å rapportere til ei venninne, slik at eg ikkje skulle finne "gode" grunnar til å skulke. Eg er så glad i å gå, særleg i skogen, men etter jul har det vore så tungt å kome seg ut. De har vore mørkt, kaldt, mykje snø eller altfor glatt. Vått og sølete. Eg har hatt så mange unnskyldningar...

Men idag vart det tur! Eg gjekk til mitt "smultronställe". Lite snø og hardt føre, men med piggsko og stavar kjente eg meg på trygg grunn. Når sola skein i ryggen min, kjente eg den varme! 

Snø. Sol. Stilt.
Nydeleg tur! Eg fekk frisk luft, sol, lys. Trim og puls. Eg kjenner kroppen jobbe, hodet tenkjer mest på kvar eg går og ikkje så mykje på alt anna. Sjelefred! 
Kom deg ut på tur!

onsdag 8. februar 2017

Vekestart veke 6.

Idag skal eg skrive om glattis, bråstopp og digital detox!

Eg tenkjer innimellom på at eg må gjere noko med alle timane eg brukar på tv, telefon, nettbrett, alle slags skjermrelaterte sysler. Men som oftast blir det med tanken, eller eg legg slikt vekk -for ein times tid- og så tek gamle vaner og rutiner over styringa. Eg tenkjer alltid på det rundt nyttår, det er jo eit passande nyttårsforsett?

Men no skaffa eg meg ein liten hjernerystele, og vips vart det digital detox, heilt ufrivilleg og uunngåeleg og utan det minste nedtrapping.


Vi skulle ha ei hyggeleg helg, mannen og eg. Eg hadde gitt han ei helg på hotell på Røros i julegåve. Eg hadde planlagt kos, lave skuldre, god mat, kultur etc. Det byrja bra, vi tok toget, åt lunsj på kafe, rusla i gatene, (fekk shoppa irriterande lite). Vi var på ein skuldersenkande, nydeleg kammerkonsert med strykekvartett og obo.
Men så vart det litt mindre kos! Eit fall på isen, eg rakk tenkje "nei, ryggen min!!!" i det beina forsvann. Så traff ryggen bakken, og eg tenkte at dette gjekk visst bra. Men så traff hodet bakken, "bang" og eg tenkte at dette var dumt. Alt dette, og mykje meir, for gjennom hodet mitt på veldig kort tid! Og eg spratt tilbake på beina igjen. I full fart!

Bakhode med plaster.
Eg skal spare dykk for nærbileta med blod
mannen tok på legevakta...
Det viste seg at eg hadde fått ein kul i bakhodet, og to kutt, som blødde. Mykje! Det har sine klare ulemper med blodfortynnande medisin. Eg vart ein slags lokal kjendis på hotellet, med blodig håndkle rundt hodet, der eg forta meg å finne nokon som kunne ringe legevakt og taxi. Sanneleg godt at mannen er roleg og sindig når det gjeld(han er det til vanleg og altså). Både pulsen og blodtrykket mitt nådde nye høgder. Etter legevakt, prydsaum i bakhodet og instruks om vekking på natta og generell omsorg og pass, skulle vi ha festmiddag. Den vart litt prega av forslått kone med plaster i håret og litt dårleg matlyst. Det vart ikkje som vi planla, men ein roleg kveld saman fekk vi! Og ein roleg søndag, med nydeleg lunsj før togtur heim til eiga seng og eigen sofa.

Men altså: ein liten hjernerystelse. Litt omtåka, ikkje kvalm eller bevistlaus. Likevel skal ein visst ikkje spøke med slikt. "Ikkje lese, verken på skjerm eller papir, ei veke. Ikkje sjå tv, ikkje fikle med mobilen,", sa legen. "Du skal kjede deg!" Jammen, kva kan eg gjere?? Eg fekk lov til å høyre radio, og gå korte turar. Og kjede meg, det var faktisk det eg skulle.
TV har ikkje vore noko sakn. Når dei andre har sett tv, har eg vore i den andre stova, og høyrt på radio. Skjermen framsto dessutan som veldig lyssterk og ikkje fristande å sjå på. Eg har ikkje byrja sjå igjen, faktisk. Men eg skal prøve å få sett dei siste episodane av "Valkyrien", eg må finne ut korleis det går!
Å kutte ut Facebook, Instagram og Snapchat var heller ikkje noko stort problem, til tross for alle som meinte dette ville bli det verste for meg. Kanskje overraskande, men veldig gledeleg at eg ikkje vart heilt skjelven av å ikkje fått oppdatert meg på det alle gjer til ei kvar tid! For ikkje snakke om at eg ikkje fekk delt alt som skjedde meg, i stort og smått.
Nettaviser har eg sakna, men konstant radio har dekt ein del av suget for oppdatering. Blogg har eg heller ikkje sakna, eg hadde ein runde for å oppdatere meg, og så veldig mykje hadde eg ikkje mista. Eg har "skrive" ein god del blogginnlegg i hodet mitt, mengder av gode formuleringar har gått tapt i forbudet mot skriving. Jaja!
Det eg derimot har sakna med heile meg er aviser til frukosten, kryssord på ettermiddagen og bøker på kvelden. Eg som les bok etter bok, gjerne fleire på ein gong, eg som kjøper ekstra mange aviser kvar helg, for å verkeleg kose meg, eg skulle altså ikkje lese... Det gjorde litt vondt!


Eg har drukke bøttevis med te, medan eg har høyrt radio. Eg har konkludert med at ein får med seg meir om ein ikkje gjer andre ting samtidig som ein høyrer radio.

Eg har gått korte turar. Sett på soloppgang og solnedgang. Kjeda meg litt. Sett på tulipanane mine. Brent masse lys både morgon og kveld. Eg har kjeda meg. Eg har mata surdeigen og sett brøddeigen heve. Det er mykje mindfullness i ein brøddeig! Ingen snarvegar og kjappe løsningar der. Eg har ikkje lese jobbmail, og slik kanskje hatt meir pause enn vanlegvis. Eg har leita gjennom ulike DAB-kanalar, og funne nye program og det finns både god og dårleg radio! Eg har ete mørk sjokolade. Eg har tenkt ein del, kloke tankar, slitne tankar, optimistiske og meir pessimistiske tankar. Eg har tatt hensyn til kroppen og hodet og kjent meg betre innimellom, og tenkt at dette blir bra fort. Eg har gjort litt meir enn kroppen tåler og kjent meg dårleg andre gonger, og tenkt at dette vil aldri bli bra. Eg har lurt litt på om vi skulle hatt fliser over kjøkkenbenken, og skulle vi bygd hyller inni den nisjen på tv-stova? Eg har kjeda meg. Eg har venta på at mann og son skulle kome heim, for å ha nokon å prate med. Eg har fyra i omnen. Sett på gravemaskinene utanfor stovevindauget, og fundert på om dei aldri skal bli ferdige med arbeidet!?
Eg har tenkt på dei som har det slik til vanleg, at dei ikkje kan bruke dagane som dei vil, av ulike grunnar og begrensningar i kropp eller sinn.




Og så viser det seg at eg vart betre. Hurra! Framleis blir eg fort sliten, og eg tenkjer nok litt saktare og tåler mindre skjerm enn normalt. Men eg er på jobb denne veka. I dag har eg tatt stinga og vaska håret! Det vart berre ein liten ekstra pause.
Og detoxen? Den kan eg sikkert opp igjen seinare, for det er lett å gå tilbake til gamle vanar...

Eit lite dikt skal du få til slutt. Det blir litt ironsik med eit dikt om ord og bokstavar, men det var jo dette eg lengta etter sist veke!

Hvor skal vi, spør jeg diktet?

Dette lille diktet mitt
går i sokkelesten
over gulvet,
dette lille diktet mitt
går med lette sko over tunet.
Jeg følger ordene
over gårdsplassen,
jeg går mellom rader av epletrær,
jeg går gjennom bokstavenes høye, myke strå.
Over gresset, over gresset,
innunder fjellet, og sjøen ligger stor og tung og dyp
i hvert eneste spinkle ord.

Gro Dahle

Måtte veka di bli god vidare!

Februarglimt #1

Det var ei lang bloggpause, men eg har hatt gyldig grunn, hjernerystelse. Eg skal skrive litt meir om det seinare. Men eg ser at eg treng ein slags alternativ bloggplan ein periode, så eg innfører herved februarglimt. Tanken er små glimt frå kvardagen no i februar, kva eg gjer, lyset som kjem, bilder som gjer meg glad.


Dagens glimt er tatt ved Trondheim katedralsole, då eg sto pg venta på junior og kontrabassen. Nydeleg februarhimmel og utsikt mo Nidarosdomen.