tirsdag 11. februar 2014

Mødre, altså...

Eg skal skrive om meg sjøl, for i går var eg og såg musical, med junior i bandet. Eg var/er stolt!!! Meir om det seinare.

Men altså, mødre, sånne damer med hjartet på utsida, med smil eller tårer i augene, litt avhengig av kva som skjer. Eg er visst ei slik ei!
No, med tenåringar i hus, prøvar eg lese ansiktsuttrykk og tolke mumling, når eg vil vite korleis dagen har vore. Det vekslar jo mellom bra og BRA når eg spør, eller grei dag når dei svarar i heil setning. Eg tenkjer at kanskje må det ei mor til for å høyre nyansene? Eg vil jo dei skal ha det bra! (men det snev av hukommelse eg har frå den tida, minner meg på at eg heldt tett om mykje, og delte eg med nokon, var det vener heller enn mor og far eller anna familie. Men eg gløymer den biten og spør kvar dag:korleis har dagen vore? og tek i bruk mammaradar og tolkningsverktøy for å forstå svaret og sett evt mannen på saka for å spørje på ein annan måte)



Igår var eg stolt, slik mammastolt som smiler frå øre til øre, ser meir på han i bandet enn på dei på scenen, prøvar lytte ekstra til alle bassoloane, og tenkjer at alle må då høyre at dette er ein framifrå god bassist?! Eg angra på at eg ikkje hadde med plakaten der det sto "Eg er mamma til bassisten" (det er berre noko du truar med, sa bassisten sjøl, du tørr ikkje. Han var altså ikkje så redd for å ha mor i salen) Eg fryda meg over dei eg snakka med som forsto kva dei skulle seie til ei stolt mor, etc etc etc. Eg har klipt ut anmeldinga frå avisa og linka dit på Facebook… Å, eg er så stolt!
(sånn i parantes og for ordens skuld, eg var nok ikkje den einaste stolte mora i salen! Det var fullt av oss, og av stolte fedre! Og det med rette, fantastisk flinke ungdommar på scena, i bandet, bak scenen, teknikkarar med kontrolll etc, og hurra for lærarar med kunnskap og vilje og inspirajon! Det var ei fryd å sitte der!)


Eg frydar meg når andre snakkar fint om ungane mine, eg prøvar oppføre meg på utsida, men gliser på innsida!
Eg uffar meg og sukkar når dei syklar på heller uvegsomme stader, klatrar i fjell, hoppar frå store høgder og liknande, men på innsida heiar eg og er glad de er så tøffe!
Alt er ikkje rasjonelt å vere stolt over, men for mor er det jo spesielt med det første smilet, den første gongen junior snur seg frå mage til rygg, reiser seg, tek dei første skritta… Pyttsann at det er noko som blir rekna som vanleg! Det skjedde her, med mitt barn!

Og hjartet blør når dei er slitne, sjuke, har for mykje å gjere. Eg masar om nok søvn, rett mat i rett tid, varme klær og kor viktig det er å gjere lekser. På same måte som eg blir glad når dei har forstått av seg sjølv at dei treng ull under når det er vinter, grovt brød til niste eller legg seg fordi dei er trøtte. Eg kjenner meg litt tåpeleg innimellom, for dei er store og kan så mykje, men mamma er mamma!

Og eg huskar at bestemor var likedan. Ho var Mor heile livet, og bestemor og oldemor, og ga oss omsorg og omtanke, og bekymra seg for oss! Eg forsto at dette var visst ei oppgåve for heile livet….

Det vil altså ikkje gå over! Det er berre å stålsette seg(og førebu ungane)  Mødre, altså...


fredag 7. februar 2014

Kulturåret og utelivsdama

Må jo lage ei overskrift som fenger?!
Til jul fekk eg billettar til konsert med Stein Torleif Bjella frå gullgutane mine, konserten var denne veka. Så oppdaga eg at "Abrahams barn" gjekk på teateret i januar, og då eg kjøpte billettar til dette stykket, tenkte eg at dette var eit høve til å bruke kulturlivet litt meir aktivt enn eg oftast gjer i løpet av eit år. (eg er nemleg svært glad i sofaen, men etter å ha lese kor farleg det er, forsto eg at noko måtte gjerast)
Plana som vart lagt rett etter nytt år er som dette: Minst ei kulturoppleving pr månad!

Og denne siste veka her eg verkeleg brukt byen!! (det er så eg nesten har angra, for det vart litt travelt :) )
Sist fredag hadde vi nyttårsbord med kvinneforeninga! Det er ein lang tradisjon, etter at vi måtte gje opp å møtest i desember, det var alltid andre julebord, avslutningar på jobb, skule, barnehagar etc, og kaker som måtte bakast og hus som skulle vaskast. Fast tradisjon er det også å snakke om tidlegare treff, som det året vi åt ein stad der alle varmomnane hadde gått i stykker og det  var -17 ute…brrr! Året etter gjekk vi ein stad med peis, røyken slo inn og låg lavt over borda! Men på nyttårsbord hadde vi det fint!
Onsdag møtte eg ei som ikkje fekk med seg nyttårsbordet. Vi evaluerte jula, nyttåret og livet generelt. Nyttigt og artig!
Torsdag var det på tide å gå på konserten med Bjella. Mannen og eg fekk ein fin kveld, vi er ikkje så flinke til å gå ut saman, vi kjem ikkje på at ungane har vorte store og ikkje treng barnevakt lenger…
Jammen klarte eg finne ei glipe og ta bilde!

I morgon er det elgfest! Jaktlaget til mannen møtes for å ete opp indrefileet frå jakta i haust, mimre om jakta og danse gammaldans, for dette jaktlaget har eige gammaldansorkester! Her kunne eg skrive noko ironisk om både jakthistorier og gammaldans, men det brukar vere ein triveleg kveld.
Måndag kjem det eg er mest spent på; vi skal på musicalen "We will rock you" på Strinda videregåande. Eg kjem truleg til å glise skamlaust frå øyre til øyre  og gråte ein rørt liten mammatåre, for der er minstemann med i bandet(og han er eigentleg for ung) Dei siste vekene har han knapt vore heimom, det har vore skule på dagtid og øving på ettermiddag- og kveldstid, heime har han tømt brødboksen og sove litt. Men humøret har vore strålande, han gjer noko han verkeleg likar: spele bass!

Med slik start på året, er det spennande å sjå om eg klarer følgje opp… Eg må snart leite etter det som skjer i mars og april, for det er kjekt å kome seg ut og oppleve noko anna.

Men med eit slikt program, eg har jo vore på jobb også, er det noko som glipp… Kjøleskapet er hengsla om, men har ikkje fått funksjonen "fylle seg sjølv", men den funksjonen har skitneklekorga fått. No er det helg, tid til å handle, vaske klær, lese aviser, sove litt og vere saman med mannen(monstemann skal jo øve, og den andre junioren er borte) Gler meg!


mandag 3. februar 2014

Vekestart veke 6

Av og til, når eg kjem på at eg har lova meg sjølv å legge ut nokre ord kvar vekestart, lurer eg på kva eg skal dele. Andre gonger står det dikt i kø for å delast, og idag er det litt slik. Så no veit eg kva eg skal legge ut neste veke også, dersom ikkje noko anna skulle dukke opp!
Det blir forresten lysare dag for dag.

Av og til huskar ein veldig godt når ein høyrte ting første gong. Dette diktet vart lese opp på ei samling med studentar, på tidleg 90tal, av ein ung mann eg kjente(og nei, ikkje noko rødmande kinn og bankande hjerte, berre undring og eg var imponert over ein ung mann som las dikt!) Eg veit ikkje kvifor, men eg kom på dette diktet i dag då eg gjekk til jobb, huska naturlegvis ikkje alt, måtte leite det fram(på nettet, for boka det står i ligg i ei kasse på loftet. Note to self: kjøp bokhyller og leit fram bokskattar!)

Gutta

snøen som falt ifjor
er ikke lenger hva den var
juletrærne når ikke til taket
og alle pakkene er bløte
det er tredje dag
og alle kakene er allerede tørre
jeg rydder i korker og papir
og jeg spør meg selv
for det er ingen andre å spørre:
når var det det slutta
når var det egentlig det slutta
hvor er det blitt av alle gutta

hvor er Pål som stod i gål
            og redda på streken
hvor er Nils som drakk pils
            med sugerør og hadde teken
hvor er Jonny som sang money
            med hockeykølla som mikk
hvor er Joker som spilte poker
            og alltid tok siste stikk
hvor er Tobben som fikk jobben
            som sjokoladetrekk på Ringen
hvor er Kaj som sjekka Mai
og hoppa av i svingen
når var det egentlig at båndene ble kutta
hvor er det blitt av alle gutta

våren er akutt
og sommeren er en lengre lidelse
det er høl i bademadrassene
morellene er sure
vannet er for kaldt
og gatene for ensomme
det er ikke lenger gøy på landet
kleggen blir større og større
det er for mye sand på strendene
og filmene er gørre
snart er det første skoledag igjen
jeg har rydda i pennalet
og pakket ranselen
og jeg spør meg selv
for det er ingen andre å spørre:
hvor var det det butta
hvor var det egentlig det butta
hvor er det blitt av alle gutta

hvor er Jens som slo lens
            og tryna i hekken
hvor er Max som fiska laks
            i Gaustadbekken
hvor er Jo som hadde sko
            med femtiøring og jernbeslag
hvor er Lathans som sovna sankthans
            og våkna tredje juledag
hvor er Elling som tok telling
            da han stupte fra tiern
hvor er Finn som drakk gin
            og sneik seg inn på niern
når var det det slutta
            når var det egentlig det slutta
hvor er det blitt av alle gutta

gutta sover nå
gutta sover nå
med lyset på


Lars Saabye Christensen
Fra Hvor er det blitt av alle gutta. Dikt i utvalg, 1991
Og dette diktet skreiv Lars Saabye Christensen i samband med at han skreiv boka "Beatles" som lenge var ei av mine yndlingsbøker(les, les) . Eg huskar veldig godt at norsklæreraren på videregåande las det første kapittelet høgt for oss ein norsktime, eg satt heilt fenglsa og stakk rett på biblioteket og lånte boka, og las truleg i eitt, heilt betatt. Eg kjenner endå den gleda over å finne ei god bok, oppdage at det finns fleire bøker av same forfattar, eg måtte lese, lese, lese. Trur den boka opna opp veldig mykje litteratur for meg; eg fann meir i same sjanger, eg las og las og prøvde overbevise andre om at dei MÅTTE lese. (og har du forresten lese "Amatøren"? Eg huskar eg satt på Oslo S og venta på toget og las den og gapskratta, til stor undring for dei rundt… :) Og eg har lese "Herman" og "Gutten som ville være en av gutta", såre og fine og gode)
Og desse hjerta hadde noko laga i asfalten der eg gjekk heim frå jobb idag.
Var dei ikkje fine?

Og plutseleg hadde dette vorte mange bøker eg anbefalar deg å lese! Ha ei strålande veke med og utan bøker!


tirsdag 28. januar 2014

Om å møte seg sjølv i heisdøra...

Ein dag sist veke høyrte eg på radioen at 4 av 5 nordmenn er i aktivitet mindre enn 30 minutt kvar dag, som er det absolutte lavmålet for tilrådd aktivitet. "Fysj, for latsabbar", tenkte eg! No sat eg uheldigvis i bilen, og hadde god tid til å tenkje vidare. Neste tanke var "oi, eg er av desse 4…" (eg har og lese at sitting er den "nye røykinga", å sitte i ro på baken time etter time er ikkje bra. Her tenkjer eg at eg har iallfall aldri røkt ein einaste sigarett, men sitting er eg god på)

På jobb har eg kontor i 4.etasje, men jobbar mykje av dagen i 1.etasje. Sist veke sette eg meg difor eit mål: Trappa kvar gong eg går mellom 1. og 4.etasje(så sant eg ikkje bær noko stort og tungt. Det viser seg å vere sjeldan) Det blir fort fem-seks turar opp og ned kvar dag! Og sist veke tok eg ikkje heisen. Stolt over meg sjølv? Ja! (og tileggsinformasjon som at eg syns heisar er trange og kan stoppe umotivert, mellom to etasjer, og difor ikkje er favorittstaden min, kan jo forklare kvifor eg er så ivrig) Det har nesten vorte sport på jobb å gå trappa for tida(ja ikkje med 3 tunge kasser og ei eske returpapir då, men…du forstår?) Her eine dagen oppdaga eg at eg allereie etter ei veke klarer å prate også mellom tredje og fjerde etasje når eg går opp saman med ein kollega. I motsetning til for nokre veker sidan då eg passa på å gå åleine og sneik meg fort inn på kontoret når eg kom opp, for å hive etter pusten før eg smilande(men litt raudlett) gjekk til lunsj. Men springe opp trappa? Det blir ikkje enno!
Det er berre å gå trappene! Opp og opp… 

Neste steg no er å motivere seg til å gå til og frå jobb enkelte dagar i veka. Det tek temmeleg nøyaktig 30 minutt, så eg greier dagskravet til aktivitet!! Og søv eg over til neste dag og går heim då, har eg tatt dagsdosen då også! (Eventuelt kan eg gå heim igjen same dag, og ta bilen neste dag, slik at eg rekk å handle mat på tur heim og kan kjøre junior på det han eventuelt skal på. Og går eg annakvar dag, har eg nesten dekt opp "minstekravet" for veka. For det er jo slike ting eg skuldar på, det tek så mykje tid, kanskje eg ikkje rekk det eg skal etterpå… Men tenåringssoner som knapt har tid til å sjå opp når eg kjem heim kan eg vel knappast bruke med god grunn.)

Men det er ein del hinder når ein skal ut og bruke kroppen….
Det har vore kaldt i bartebyen i det siste, det har i tillegg vore vind frå alle kantar, men det er jo berre å kle på seg. Og eg har klær!!! Eg har så mykje at eg truleg kan gå tur på ettemiddagen og ein ny tur på kvelden utan å bruke dei samme turkleda. Eg har nemleg ein tendens til å tru at eg er veldig sprek, eller at eg snart skal byrje å trene veldig aktivt, og det bær innkjøpa preg av…  Heller ikkje det kan eg skulde på...
Skal eg gå 30 minutt og rekke jobb klokka 08:00, nyttar det ikkje ligge lenge. Eg er glad i senga mi, særleg om morgonen. Det krev kraftig motivasjon allereie kvelden før, alt må vere klart. Og mannen er grei, han ofrar gjerne førsteplassen i baderomskøa.

Så får vi sjå korleis dette blir utover vinteren og våren...

Og i morgon har eg sagt at eg skal gå til jobb, eg må sette vekkerklokka tidleg, kle godt på meg og slenge ryggsekken på ryggen, feste på ein refleks og tusle meg avgarde til jobb! Bonusen er frisk luft og flotte soloppgangar og sonedgangar.
Det er ikkje mørkt når eg skal gå heim!



søndag 26. januar 2014

Vekestart veke 5

Idag er det nytt bilde på headinga på bloggen! Eg syns det er litt moro, har prøvd å illustrere litt kva du kan finne her.

Kven er de, forresten, alle de som les bloggen min? Lesarstatistikken viser at det er mange innom, kvar dag, og då blir eg litt nyskjerrig! Kven er du? Kva finn du her som gjer at du evt kjem at? Eg får nestan prestasjonsangst av at så mange les, samtidig er det stas :) Legg gjerne igjen eit lite livsteikn!


Nokre bildeglimt frå veke som gjekk
"Pakker legges inn her", står det på skiltet. Eg seier at den som klarer det er  god!
Glimt av jobb

Dramatisk himmel ein tidleg laurdagsmorgon

Sofa, sjokolade, vedomn, det er ikkje så ille.


Vekas ord kjem her 

Kvar menneske
er ei øy, som kjent.

Så det må bruer til.

Uendeleg mange bruer.

- Tarjei Vesaas -


Det som er sikkert er at vi treng kvarandre, vi er øyer, og forhåpentlegvis er det bruer mellom oss :)

Ha ei strålande veke!

onsdag 22. januar 2014

Fotoshoot

Idag har vi hatt ein liten foroshoot, eg ser det er så populært på andre bloggar, og tanken var at eg kanskje kunne få nokre gode illustrasjonbilde som kan brukast her på bloggen. Men det er jammen ikkje lett med fotomodellar!!! Her var det både divaer, tøysekoppar og linselus.

Fotomodellane er kjøpt og betalt for oppdraget, slik er det med dei profesjonelle, dei jobbar ikkje gratis. Men då forventar eg naturlegvis at dei gjer som dei får beskjed om, nuja… Det er mogeleg at eg er for kravstor, men det gjekk litt over stokk og stein.


Første gjengen kom på plass, men dei vart litt uklåre. Enno hadde eg slik nokonlunde kontroll.


Så prøvde eg få med resten, men det er alltid nokon som kan tulle og tøve når det er bildetaking… "Ikkje sjå på meg, eg vil ikkje vere med!" "Eg står/ligg der eg vil!"


Og medan dette sto på, oppdaga eg linselusene der bak… Jaja, bloggen heiter jo noko med kjærleik også!

 Snillaste bamsen fekk lov å posere heilt åleine, som premie!

Livet, døden, kjørligheten og Bamsemums
Gruppebilde, sånn nokon lunde alle mann på rett plass. Det er liv, død, kjærleik og bamsemums! (livet illustrert med hjertet og døden forsøkt illustrert med korset)



Og alt dette til tross for at eg hadde utlova grusom straff dersom dei ikkje gjorde som eg sa

(Ein får det ikkje artigare enn ein sjølv gjer det! Dette var dagens "kvile-hodet"-stund)

søndag 19. januar 2014

Vekestart veke 4

Eg ser at dagane blir lengre! Det er lys litt lenger kvar dag, det er til og med eit lite melisdryss av snø, det hjelper på lyset det og! Eg blir litt våryr, det er snart vår og sommar! (heilt til eg stikk nasen utomhus og kjenner vinden og kuldegradene.. men hey! Det går an å kle på seg og gå ut i sola! Kjenner ikkje at det varmar, sukk)

Men det hjelper på humøret! Å sjå dagane blir lengre er godt, eg har kjøpt den første tulipanbuketten, og eg har funne den siste julepynten som hang igjen etter ryddinga sist helg, du veit den som alltid blir igjen… Spørsmålet no er om den berre skal få henge, eller om eg skal gå på loftet med den.

Eg har bakt horn og brød! Ingen veit når det sist skjedde, og dei vart gode. Vi har hatt besøk, med mat og prat. Idag har eg rekt mykje, gudsteneste, besøk og ein kopp te, tur ut i sola, laga heilstekt kylling og til slutt soving på sofaen. Søndag kan vere ein fin ting!

Og til slutt eit lite vers av Olav H. Hauge, som passar dagane no.
Ha ei strålande veke!


Kald dag

Soli knip auga att
bak ein rimut fjellgard.
Gradestokken
kryp ned og
ned -
varmen i ein
samlar seg
i ei liti
grop.
Eg sparer på veden,
gjer verset stutt.

Olav H. Hauge