mandag 12. desember 2016

12.desember, vekestart

Måndag igjen. Dei siste vekene har eg hatt fri på måndag, det er sånn: "oj, veke starta utan meg!" og "fantastisk å ha ein roleg start på veka". Ja, altså forstå meg rett, eg søv meg ikkje gjennom dagen, men eg treng ikkje stille på jobb på mørke måndagsmorgonen, likevel klarer eg fylle dagen. Eg startar gjerne med lang frukost framfor omnen, idag var det minus 10 ute og klart vær, så te og varme gjorde seg. Så gjorde eg ryggøvingar og gjekk tur, med innlagt kasting av glass- og metallavfall. Det er SÅ vanskeleg å få gjort, så det brukar ende med at det står fleire posar i kjellaren, og når eg først tek det med, er det gjort i ein fei. Kan nokon forklare meg kvifor det er slik? Resten av dagen har veksla mellom diverse husarbeid og kvile av ryggen, vi har ikkje vore heilt på lag idag.
Pause på sofaen, og spisebordet er fullt av ting som ventar på å bli rydda...

Eg har laga den mest mislukka kransekaka sidan sist eg prøvde meg. Det kan bli lenge til neste gong også! Litt rop om hjelp på instagram, og svaret er at eg truleg har hatt for mykje egg. Dei heva seg veldig fint(noko kransekake ikkje skal), før dei datt saman. Så satt dei riktig godt fast i formene, og delte seg i bitar då dei omsiden slapp taket. Smaken er god, om dei ikkje har utsjånaden med seg. Det er tross alt det indre som tel?!

I morgon kjem junior heim til jul.
Då eg var lita, venta vi på mine eldste søsken som skulle kome heim til jul. Dei flytta då eg var 6 år. Det var noko med å gjere huset klart til dei kom heim, det var jo ikkje jul når dei kom, men det nærma seg, og det skulle dei kjenne. Det var stas å få dei heim, og kanskje fekk eg ei litt tidleg julegåve også?
Så var det min tur til å flytte, og kome heim til jul. Desse siste dagane med innspurt før ein skulle reise heim, gjerne sein eksamen og mørketid, sliten og trøtt. Og gleda over å kome heim, bli møtt av juleinnspurt og ein smak av julekaker og julebrød.
No er det altså eg som ventar på junior som skal kome heim! Livet går jammen i faser. Radioen har byrja spele ein sang eg nesten får tårar i augene av å høyre; "Driving home for christmas", kjøre heim til jul. Han syng om å treffe igjen familien og vere saman! Det blir mi helsing til deg i dag.




Og til slutt må eg minne om min give-away , du kan få ei julegåve frå meg om du går inn og legg igjen ein kommentar! Trekning den 15.desember.

4 kommentarer:

  1. Den sangen er en av flere som lager jul i hjertet mitt, ønsker deg en rolig tirsdag også! Stor klem!

    SvarSlett
  2. Jeg er yngst og attpåklatt, så jeg kjenner godt igjen dette med å få storesøsken hjem på juleferie. Det første måltidet etter at alle var kommet i hus var prega av så mye latter at det var vanskelig å få i seg maten.

    Jeg merker litt av det samme nå når mine kommer hjem. Det er mye latter og fjas rundt bordet - til alle døgnets tider. :-)

    Etter at jeg kommenterte på instagrambildet ditt ble jeg slått av en skrekkelig tanke: når jeg en gang blir svigermor: forventes det da at jeg stiller med kransekake til jul til hele hurven slik min svigermor gjør?

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg er ikkje berre attpåklatt, det er ein attpåklatt etter meg også. Som fortel om kor stas det var når eg kom heim.
      Altså, eg trur at ein kan velge sjøl kva sterke sider ein har som svigermor-bakstekone. Eg har tenkt å satse sterkt på brødbakst og middag, og heller forbigå kransekake i stillheit, meir som noko ystisk eg berre har høyrt om!

      Slett