søndag 15. september 2013

Vekestart veke 38


Eg har hatt ei fabelaktig helg, med bryllup, familie, storfamilie, den nye storfamilien, latter og glede. Eg har også kjent på saknet etter dei som ikkje kunne vere med på festen, og tenkt nokre tankar om livets gang.
Det har vore kjekt og slitsom på samme tid, og det er godt å kome heim til kvardag igjen. Det er travelt å vere så mange saman, men artig å ha mange å ete frukost med og vandre rundt i ein ukjent by saman med! Vi rakk vere bittelitt kulturelle og har sett Munch sitt hus i Åsgårdstrand.
Det er mange klemmar frå små nieser, og småprat med vaksne nevøar. Det er godt å kunne bruke tid saman, tulle og fjase, snakke litt alvor innimellom, sjå forelskinga og kjærlbittelitt turistar og har sett Munch sitt hus i Åsgårdstrand.
Bordpynt i bryllupet


Og det er september, og det er ein september av det slaget ein drøymer om, med høg, klår himmel, sol og haustfarger(igrunnen kom haustfargene litt brått på meg, for varmen har minnt mest om sommar, ikkje haust). Kaldare kveldar, mørke som kjem tidlegare for kvar dag, kjensla av at noko er over og at snart er det mest inneliv.

Det er på sin plass med eit haustdikt:

SEPTEMBER
September-dager så klare som fugleøyne, myrerhvor tranebæra dugger matt om kvelden
når 
stjernene slår sine sølvspik i stillheten.
Alt er fred og fredløshet;

det ligger en marsjordre forseglet

under treets krøklete røtter

djupt i bergrevner og raumold.

Og løfter du blikket

fra stien gjennom blåbærlyng over høgda,

da renner øyenhulene dine fulle

av blå-blått ved himmelrendene: En vill lengsel

stryker stille gjennom din indre ødemark
lik skyggen av langsomme vingeslag.

Hans Børli
(Frå Vinden ser aldri på veiviserne, 1976)




2 kommentarer: