fredag 27. september 2013

Eg er inga pyse(eg kan når eg må)!

Fredag ettermiddag er ofte lang! Kaffepausa på jobb gjekk over i jobbprat i ettermiddag, og det varte litt før eg kom meg tilbake på kontoret.
Då såg eg at eldste junior hadde prøvd å ringe meg. Det er sjeldan noko godt tegn... (intet nytt er godt nytt frå den karen) Eg ringte tilbake og fekk følgande spørsmål: "korleis rensar ein skrubbsår?" Slik kan ein på ein effektiv måte få opp pulsen på mor, heilt utan innblanding av trening og slikt. (Tankane flyg fort, bør eg berre ringe etter ambulanse med ein gong, lege, eller helst legehelikopter kanskje?) Litt kjapp pusting med magen(mor altså) og så spørje kva som hadde skjedd. Joda, han hadde måtte passe seg for ein bil som kom køyrande i sykkelfeltet der han sykla, og då hadde han velta og skrubba seg litt i ansiktet. Bilisten hadde forresten ikkje stoppa, men berre køyrt vidare. Lett hysterisk spør mor om ho skal kome heim, i ei fart? (Igrunnen var eg no nesten på veg ut døra på jobb.) Neida, det var det ingen grunn til! Så etter litt forklaring om vasking av sår og slikt, var det "ha det bra".

Då arbeidsdagen var avslutta, tok eg meg ein tur innom apoteket, og kjøpte både det eine og det andre til sårstell. Erfaring sa meg at eg nok ikkje hadde alle fakta enno...

Vel heime traff eg syklisten....og det er forskjell på litt og litt skrubbsår, tydelegvis! Etter å ha fotografert elendigheita, tilbydde eg meg å rense og kanskje stripse saman såra litt meir. Då kjem det fram at uhellet hadde skjedd på tur TIL skulen, 5 timar før! Heldigvis er han flink å bruke hjelm, og det har nok redda hodet for den verste smellen. Han hadde ikkje fått merknad sjølv om han ikkje var tidsnok til første time, ikkje kompisen som hadde hjelpt han heller. Og det skal junior ha, han skulkar ikkje skulen utan veldig god grunn! Og litt og litt, halve ansiktet er skrubbsår, små kutt, hovent og snart blåflekkar. Sidan det hadde gått såpass lang tid, slo eg frå meg å stripse kutt, men vaska litt meir. (og prøvde forklare at eg godt kunne fått beskjed litt før!)
Dårleg lys dekkjer over ein del...
Det kunne gått mykje verre, og kjekke karar gror fort saman igjen, heldigvis! (og imorgen har han tenkt seg på jobb)
Bruk hjelm folkens!!

(Onde tunger vil vel ha det til at det er ein grunn til at eg ikkje får alle fakta med ein gong, men det forstår eg ikkje noko av)

Historia er fortald med tillatelse frå helten, og med mor si vekting av detaljer og hennar avslappa holdning.

3 kommentarer:

  1. Det var da ikke ille! Han så veldig alvorlig ut, da..
    Sykkelhjelm er bra, så godt at han bruker det!

    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Idag er han riktig "fin", det er hovent og litt svart...Hadde vist vakt litt oppmerksomhet på lørdagsjobben på butikk! Ikke snev av hjernerystelse, heldigvis, så da går det bra, denne gangen også :) God helg!

      Slett
  2. Uff, og særs gjenkjennelig. Jr her i huset (dengang 12) kom betuttet fra skolen en dag, og hadde, i lek (boksen av...) "dyttet en annen" i munnen. Blod og greier, men det viste seg at tennene var like hele. Verre var det med poden, som fikk en skikkelig infeksjon av bittet til kameraten, dobbel størrelse på kneet og hurtig stivkrampetur til legevakten. Med syketransport, som her er båt. Joda... Av og til stemmer de bange mamma-anelsene våre noe helt aldeles!!! Godt gutta står for en støyt!

    SvarSlett