Å, den som var en løvetann |
som sto i skitt og sølevann i Bispegata tre; |
den aller første løvetann |
som blusset bak et søplespann i Bispegata tre |
så noen kunne plukke meg, |
og "noen" skulle være deg. |
Du festet meg ved blusen din |
og trippet ut i sol og vind, |
og jeg fikk være med |
Jeg skulle føle kroppen din |
bak utsalgsstoff av musselin |
da vi gikk gaten ned, |
og tro jeg var en diamant |
mot blusens tynne blondekant, |
og alle skulle se. |
Din lange, travle arbeidsdag |
så hørte jeg ditt hjerteslag, |
om kvelden gikk du trette skritt |
i trappen opp til rommet ditt, |
og jeg fikk være med. |
Så gikk du inn og vrengte kjolen, |
vasket hender, hals og kinn |
for solens hete brann. |
Din omsorg er som kvinners flest, |
du hentet det jeg trengte mest : |
et eggeglass med vann. |
Så får jeg plass ved sengen din |
og ser på at du sovner inn. |
Og utenfor er nattten blå. |
En løvetann kan lykken nå, |
så over all forstand
Og plutseleg er den ikkje gul og fager lenger... |
søndag 23. juni 2013
Vekestart 26
Ikkje mitt førsteval av blomster i vase, men eit lyspunkt og når den dukkar opp varslar den at sommaren er her :) Og no er det sommar, plena er gul!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar