fredag 27. september 2019

Glede i ein liten pose

Eg har pallekarmar i hagen. Dei siste åra har eg hatt både potet, gulrot, erter, grønkål, rødbeter, krydderurter og sikkert noko meir også. Og to karmar er fulle av jordbærplanter.

Nysådd
Eit forsøk på grøne fingrar

I vår, innimellom alt med jobb og mamma og ny jobb og diverse, fann eg ut at i år orka eg ikkje så før. Eg rydda i jordbærplantene, dei sto jo der, eg luka i den siste pallekarmen, slik at den iallfall såg ryddig ut, og tenkte at det var det. Litt på forsommaren gjekk eg forbi eit stativ med frøposer, og der lyste det ringblomster mot meg. Eg tenkte som så at "eg kan så ringblomster, og så ser vi kva det blir".
Pallekarmen full av ringblomster


På badet


Og det har vorte! Pallekarmen er full av ringblomster, og eg har i snart 2 månader plukka inn ringblomster og hatt i vaser på kjøkkenet og stova og badet og i gangen. Eg frydar meg over synet og fargene (og ikkje minst over gleda over noko så fint med så lite jobb!)

Det blir ringblomster neste år også!

torsdag 26. september 2019

Biltur

Mange timar i bil, eg var stort sett bakseteramp/ baksetekommentator på turen til og frå Asker. Det vart god tid til å ta bilder!

Solnedgang ved Mjøsa


Sol  sett frå baksetet

Baksetepilot

Storelgen i Storelvdal
Elgjegeren fotograferer.

Elgen på Elverum
No er det elgjakt! Mannen er i skogen. Det passar godt med nokre bilder av elg, som var enkelt å kome på "skothald" av (fotoskothald rett nok) Stor var dei og! SÅ får vi sjå korleis det er med jaktlukka!

Eit glimt

Idet siste har det vore meir reising i helgene enn på lenge. Det har vore både Romsdalstur og konfirmasjon i Asker. Det blir mange timar i bil.
Etter slike turar er mobilen full av bilder. Du skal få nokre frå Romsdalsturen her.



Bilda lyg litt, dei viser ikkje regnet, vinden og snøen på fjelltoppane...


Våt og kald!

onsdag 25. september 2019

Tekopp

Eg skreiv vel om tekoppar i sommar også, då eg "plutseleg" hadde teservise til 18 stykker. Eg har vore innom Fretex nokre gonger etterpå for å sjå om det har dukka opp nye deler til dei koppane eg har. Eg har funne eit kakefat, og eg fann 8 asjettar til "det rifla" ein dag.

Men Fretex har mange skattar...og eg fann altså denne koppen ein dag!




20 kroner. Eit kupp. Det var berre ein kopp, utan fat under, men den var så fin, så den fekk bli med heim.
Eg har drukke te fleire gonger av denne, til sakte frukost med te frå kanne og aviser og radioen på P2 og ein kjeks til dessert.



Koppen har fint stempel under, og er frå Arabia. Det står også "38", så eg lurer på om den kan vere frå 1938? Det stemmer iallfall at stempelet er frå den perioden.
Eg hevar meg over dei som meiner eg har nok koppar. Så mykje glede for 20 kroner!


(og til mitt forsvar: Eg kjøpte ikkje to rålekre tekanner! Den eine i turkis og gull...kjenner eg angrar litt, men eg treng verkeleg ikkje fleire tekanner. Men står den der neste gong eg er innom, kven veit?)

tirsdag 24. september 2019

torsdag 12. september 2019

Å ta seg tid til å sjå

Eg likar å vere ute på tur, men ofte likar eg også presse meg sjølv til kjappe rundar, og ikkje rusle rundt. Trenign og kondis og alt det der.

No har eg vore tvinga til å gå sakte, og då får eg tid til å sjå meg rundt. Det er noko med å ta seg tid, eg skal ikkje love at eg skal gjere det mykje, men litt meir kanskje, for då ser eg og opplever andre ting.






Eg rekk ikkje ta inn alt dette når eg går fort, det får bli ein øvelse å gå saktare... Ekornet eg møtte, hadde ikkje reflektert over å oppleve naturen i meir sakte tempo, så det klarte eg ikkje å fange på bilde!

onsdag 11. september 2019

Når kroppen ikkje har fått med seg det hodet veit.


Forrige veke tok eg ein operasjon. Ikkje noko farleg, men eit planlagt inngrep for å fjerne plager eg har hatt ei stund. Eg skal ikkje seie eg gledde meg til operasjonen og alt rundt, for eg har hatt mine rundar med narkose og sårflater og opptrening, men eg gledde meg til å bli ferdig.
Venterom. Kunst oppe i høgre hjørne.

Eg syntes eg var godt førebudd, i hodet, på kva eg skulle. Klart eg grudde meg litt, eg hadde lese meg opp på inngrepet, mulege problem og metodar. Eg vart sendt heim av anestesilegen med beskjed om å google narkose, og lese om spinalbedøving då eg var på preoperasjon. (så eg var klar over både fordeler og ulemper og ikkje minst komplikasjonar!) Men det er litt spenning med å stille fastande og trøytt på eit trangt venterom, saman med mange andre som også er trøytte og spente, og vente på å bli ropt opp... Det er veldig stille på slike venterom kl 0700 om morgonen!
Men det var min tur nesten først, eg fekk seng, blå skjorte størrelse "svært stor" og nettingtruse. Eg hadde den mest ivrige sjukepleiestudenten som målte blodtrykk og puls og tok blodprøver. Eg fekk sikkert 10 ulike tablettar, og slumra meg gjennom ventetida. Eg var klar!!!

Og på operasjonsstova var dei snille og milde og viste kva dei skulle gjere. Eg berre var der, eg klarte slappe av og vips sov eg.

Men så kjem det etterpå. Narkosen var ute av kroppen, men spinalbedøvinga satt i og munnen var tørr. Hodet visste kva som hadde skjedd, og forsto sånn nokonlunde kvifor eg var kvalm, hadde vondt og kjente meg mørbanka. Kroppen derimot, den trudde den har vore i krigen, møtt ein vegg, ramla ned ei skråning eller noko slikt. Alle forsvarsmekanismer i kroppen var i høg alarmberedskap! "Alarm, alarm", her har noko gått galt! Den huska eg ikkje frå sist. Og den smitta litt over på hodet... Åh, dette vil ta så lang tid! Maten smakar ikkje godt, eg er kvalm, senga er vond, og eg angrar!
Bleik, dårleg matlyst og usikker på om
eg kler lyseblått?
Frukost med utsikt

Nåler både her og der.
Til slutt måtte eg be om at dei festa slangane litt,
for eg hadde i begge armar og det vikla seg saman...
Ære være snille, kloke, tålmodige, trygge sjukepleiarar, som passa på meg, trøysta og oppmuntra! Dagen etter kom eg meg heim, til mi eiga seng, med eit lass smertestillande og ei eske sprøyter med blodfortynnande medisin eg skulle sette i eigen mage. Eg har gjort det, sjølv om eg nesten snudde meg vekk i det eg stakk, magen har mange blåmerker....


No har det gått ei veke, eg har prøvd meg fram med smertestillande og aktivitet. Eg har lese mange bøker, høyrt mykje radio (sjeldan så oppdatert på valget som i år) og sett ein del dårleg tv. Eg har fått pass og stell av familien, eg har hatt besøk. Og eg har klart litt etter litt meir, og kroppen har byrja avlyse katastrofen den bråka om forrige veke. Eg reknar med at forbodet mot å løfte meir enn 5 kg samt å støvsuge gjeld i mange veker framover, der tek eg ingen sjanser! Eg har fått tilbake matlysta, det var ingen fare. Eg har utvida turane mine dag for dag, eg legg inn kafepauser eller har med termos i skogen. Eg har vorte forbigått av pensjonistar i rusletempo, men berre vent, om nokre veker skal eg ta dei igjen!
Eg angrar ikkje slik eg gjorde rett etterpå, eg satsar på at eg snart er i vanleg rutine igjen!

søndag 1. september 2019

Tenner...

Forrige fredag hadde eg årskontroll hos tannlegen. Eg har ein snill tannlege, og eg har nesten slutta å grue meg til timane. Eg var så fornøgd etterpå. Null hull! Skryt for tannpuss og tannpirkerbruk. Det var ein god start på helga!

På måndag hadde ein kollega fødseldag, og det var is i pause på jobb. Is! Is som hadde stått framme ei stund, mjuk is. Eg tok ei skei, og mista ein bit av ein jeksel! Skrekk og gru! Prøvde vere diskret, men det kom jo fram at eg hadde øydelagt ei tann, av å ete is!

Det var berre å ringe tannlegen, og eg feira fødselsdag i tannlegestolen... Tannlegen trøsta meg og sa at denne tanna hadde ramla i stykker uansett, det hadde ikkje noko med isen å gjere. Tennene mine er ikkje så skjøre!

Heldigvis gjekk det an å reparere ganske greit, man det vart snakk om krone. På sikt. Eg får starte ein sparekonto: "Krone til tenner" Det er fleire tenner som venter på krone. Det hadde vore artigare å kjøpe seg ein tiara!