søndag 28. april 2013

Mortons nevrom

Bilete henta får www.onlinlegen.no
Noko slikt hadde eg aldri høyrt om for eit halvårs tid sidan. Ikkje Mortons metatarsalgi, nerveknute eller andre namn som blir brukt om det samme heller. Eg hadde berre vondt under tåballen...

Gjerne når eg hadde gått langt, men etterkvart kvar gong eg trødde på foten. Det er som å ha ein stein i skoa, eller ein brett på strømpa. Ikkje gjekk det over heller, sjølv om eg venta og såg. Så etter å ha klaga til mannen i lengre tid, gjekk eg til legen, som fort kunne fortelje kva dette truleg var.
Og eg har tålmodig venta på MR, etterpå har eg venta på time hos ortoped, og må vel kunne seie at tida i kø ikkje liknar på tida som undersøkinga tek! Trykk her og trykk der, vondt? JA! Ok, operasjon neste. Operasjon!?

Javel, så eg har lese meg opp og ned om Mortons rare nerveklump, det finns mykje på den store verdsveven. Og eg ser at eg ein gong i fjern studietid faktisk har lært om dette... Det finns filmsnuttar med stiliserte operasjonar, det er bilder og teikningar. Samt påstandar om at dette særleg rammar joggarar og middelaldrande damer som går med trange sko med høge hælar! Eg er iallfall ikkje middelaldrande, og går mest i flate sko, om eg ikkje er så aktiv med jogging. Det viser seg dessutan at folk eg kjenner har det eller har hatt det, dei er operert, står i kø, eller er ikkje så plaga. Det verkar som dette er ei folkeplage som ikkje blir snakka om. Mortons; det siste tabu!? (På den andre sida har det i det siste stått mykje om foten til ein hekkeløpar med desse plagene, både på papir og på nett, så heilt stille er det ikkje!)



Så no har eg venta på operasjon. Eg har til og med takka nei til operasjon. Mest sidan den kom litt brått på: "Kan du møte kl åtte i morgon?" Då var klokka 15.20 og det er 15 mil til sjukehuset og det var 10 dagar til konfirmasjon... Nei, det går ikkje, det var sjukepleiaren som ringte einig i. Det var litt nærme konfirmasjonen til junior, særleg det blir sagt at ein bør ta det med ro og ikkje belaste foten rett etterpå, altså dårleg kombinasjon for mor med ekstreme kontrollfrik-tendensar.

Men no har eg fått dato, det blir 17.mai-feiring frå sofaen, eg tek vel eit kransekakeflagg og sett i bandasjen, tenkjer eg.  Eg gler meg veldig til knuten er borte, men noko styr er det jammen først. Sidan det er dagkirurgi, må eg feks bli henta etter operasjonen og fulgt heim av ein vaksen, ansvarleg person! Godt eg er gift med ein som oppfyller krava! Men korleis vi reiser skal godkjennast, eg har lange lister med spørsmål om korleis eg gjer slikt rett. Og eg ventar på telefon frå sjukepleiar som skal høyre korleis heimesituasjonen min er...det er noko eg meir forbind med utredning av hjelp i heimen til eldre :) Det er liste opp og skjema ned som skal fyllast ut og bekreftast lest og forstått. "Ta med krykker og lesestoff, det kan bli ventetid."Eg kjenner meg ganske oppegåande sånn i det meste til kvardags, men i møte med slikt som dette byrjar eg lure på om det er noko meir eg skulle opplyst om, meir eg ikkje forstår eller burde lure på.

Men krykker og lesestoff har eg, så dei punkta er klare!

9 kommentarer:

  1. Lykke til med "skjæringa". Det verste med sånt er at man må holde seg i ro, tror jeg..... Hadde en liten sak med et kne for noen år siden og tenkte at "så deilig det blir, bare sitte og late meg noen dager....." Men fy så utålmodig jeg ble når jeg først satt der....hehe.Håper alt går greit og at du kan få nyte fine turer i skogen snart. Men det er absolutt best TIDLIG på morgenen :)

    SvarSlett
  2. Takk, noen dagen igjen før jeg skal under kniven, konfirmasjon først! Har erfaring med at man skulle gjort alt når man må sitte i ro...når man kan gjøre ting igjen er det ikke så viktig :)

    SvarSlett
  3. Heisan. Ser det er ei stund siden du opererte for Mortons. Vil bare spørre om du har blitt helt bra? Jeg opererte Janur2012, måtte ta det igjen Desember 2013. Og no er jeg verre en noen gang. Så no står jeg igjen på venteliste på sjukehuset.........

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjedeleg det jøyrest ut! Det viste seg at eg ikkje hadde Mortons nevrom likevel når det hadde skåret opp… Men sjølve operasjonen var veldig grei :) Har snakka med andre som har opplevd det samme som du, og legen var veldig klar på at det kunne bli tilbakefall. Håpar du får fort hjelp!!!

      Slett
    2. Jeg ble operert i ene foten for 3 mnd siden, den andre for 6 mnd siden.
      Jeg ble informert om at Nortons kunne komme tilbake, men ikke at det kunne bli verre. Jeg har mye mer smerter nå enn før operasjon.

      Slett
    3. Hei, hvordan gikk det med disse operasjonene? Du som hadde mislykket operasjon 2 ganger, fikk du ordna det til slutt?

      Slett
  4. Men i all verden, hva var det da som var galt?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde alle ytre symptomer, og på bildene så de noe som var "forenelig med mortons nevrom" Da de åpnet, var det ikke noe mortons å finne… Så har ett pent arr!Det kan være tverrplattfot, og jeg har såler jeg sal bruke, men plagene er mindre nå.

      Slett
    2. Hei, hvordan gikk det med disse operasjonene? Du som hadde mislykket operasjon 2 ganger, fikk du ordna det til slutt?

      Slett